Åtte av ti ungdommar tilfreds med livet, trass i pandemien
Denne artikkelen er eldre enn 1 år gamal. Det betyr at noko av informasjonen kan vere utdatert.
Anders Bakken er forskar hjå NOVA, Seksjon for ungdomsforsking ved Oslomet. Foto: Oslomet
– Sjølv etter å ha levd eitt år under ein pandemi, gir undersøkinga eit bilete av ein ungdomsgenerasjon som stort sett har hatt det bra og som har takla utfordringar på ein god måte, skriv forskar Anders Bakken, som er leiar for den årlege Ungdata-rapporten frå instituttet NOVA ved Oslomet.
I år har 140.000 elevar på ungdomsskular og vidaregåande skular vore med i Ungdata-undersøkinga. Skular i 209 kommunar har svart. Den store undersøkinga har vore gjennomført årleg sidan 2010.
81 prosent av dei norske ungdommane seier i år at dei er tilfreds med livet. I fjor før pandemien var det tilsvarande 85 prosent. Rapporten blir presentert måndag under Arendalsveka.
Fritidsaktivitetar tapte
Men sjølv om det ikkje er store endringar, har pandemien påverka norsk ungdom.
– Det store fleirtalet av norsk ungdom opplevde at pandemien påverka livet deira i negativ retning. Det har gått mest ut over fritidsaktivitetar og dei sosiale møta, ifølgje rapporten.
Mange meiner pandemien har påverka dei litt negativt. 27 prosent av dei spurde seier at pandemien har påverka livet deira «veldig mykje» eller «mykje» i negativ retning.
Samtidig har eit fleirtal òg opplevd at pandemien har positive sider (68 prosent). Forholdet til familien har for fleire fått eit positivt oppsving.
Venner viktig
For unge er venner og jamaldra spesielt viktig. Det å stå utanfor det sosiale livet er særleg sårt.
– Koronaspørsmåla tyder på at saknet av venner, og det å ikkje treffast gjennom fritidsaktivitetar, har vore ein av dei største negative konsekvensane av restriksjonane, seier Bakken.
Samtidig viser undersøkinga at dei aller fleste norske tenåringane har hatt venner å vere saman med. Det gjeld både før og etter pandemien. 9 av 10 har ein fortruleg venn.
– Samtidig er det urovekkjande at nokon manglar venner, understrekar Bakken.
2 prosent av norske ungdommar har for tida ingen dei beskriv som venner. 4 prosent har ikkje nokon å vere med i friminuttet, og 7 prosent manglar nokon i fritida.
30 prosent av ungdommane i Ungdata-undersøkinga seier dei kjende seg meir ulykkeleg, trist eller deprimert under koronatida enn før. Omtrent like mange bekymra seg meir eller opplevde seg som meir einsame.
Einsame
Røde Kors har òg gjennomført ei mindre undersøking blant ungdom mellom 16 og 19 år. Den vart gjennomført i februar og mars. Her fortel mange om einsemd. Over sju av ti kjenner seg einsame for tida, nesten kvar fjerde føler seg einsam ofte, medan halvparten svarer at dei kjenner seg einsame av og til.
Det er fleire jenter enn gutar som kjenner seg einsame.
– Røde Kors er bekymra for auka einsemd blant unge. Undersøkinga som blir presentert i denne rapporten, er berre éin av mange indikasjonar på at altfor mange unge menneske slit med vonde tankar og einsemd, seier generalsekretær Bernt Apeland i Røde Kors.
Organisasjonen viser til at smitterestriksjonane ikkje berre har isolert unge, men pålagt dei å velje venner og stengje andre ute. Dette er ein utilsikta konsekvens av restriksjonane, og utanforskap og einsemd har vorte sett i eit system.
– Etter at vi har lagt pandemien bak oss, må fellesskapet ta barn og unges varselrop på største alvor, seier han.
Røde Kors rapport blir presentert måndag morgon under Arendalsveka.
Foto: Max Emanuelson/NRK
