Eit svekkt norskfag kan gå ut over haldninga til framande kulturar. Slik argumenterer Norges Mållag i sitt forsvar for eldre litteratur- og språkhistorie.

– Vi står att med eit norskfag der elevar ikkje i det heile skal møte den rike, og verdskjende, litteraturarven frå norrøn tid.

Slik konkluderer Noregs Mållag i si høyringsfråsegn til det nye norskfaget. Dei meiner eldre litteratur- og språkhistorie har blitt systematisk svekkte i tidlegare læreplanrevisjonar, og at områda no er fullstendig ute av planen.

Nytte og danning

Å lære arbeidsmetode er prioritert av gruppa som har utvikla kjerneelement til dei nye læreplanane. Omlegginga blir grunngjeven slik:

«Forslaget legger opp til at norskfaget i større grad enn tidligere er et fag der elevene kan finne ut av ting selv, eksperimentere og bruke sin nysgjerrighet. Ved å løfte fram mer utforskende og skapende metoder som fremmer motivasjon, elevdeltakelse og samhandling, vil norskfaget i større grad kunne bidra til å utvikle elevenes forståelse av sentrale begreper og sammenhenger i faget. Dette harmonerer med dybdelæringsprinsippet, som er en bærebjelke i fagfornyelsen.»

– Det å «finne ut av ting selv», vert viktigare enn danningselementet av norskfaget. Å forstå og få tilgang til samfunnet og kulturen og halda seg kritisk til denne krev meir enn ein deltakande arbeidsmetode, norskfaget må òg tilby kunnskapsstoffet som hjelper elevane til å forstå «sentrale begreper og sammenhenger i faget», skriv Mållaget.

Organisasjonen meiner også at ei svekking av eldre litteratur- og språkhistorie stemmer dårleg med mål i det overordna kapitlet om identitet og kulturelt mangfald:

«Skolen skal gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring, og bidra til at hver elev kan ivareta og utvikle sin identitet i et inkluderende og mangfoldig fellesskap. Innsikt i vår historie og kultur er viktig for utvikling av elevenes identitet og skaper tilhørighet til samfunnet. Elevene skal lære å kjenne de verdiene og tradisjonene som bidrar til å samle menneskene i landet.»

Kulturkamp og inkludering

Til slutt peikar Mållaget på det dei meiner er ein feil premiss i verdigrunnlaget. Der står det at:

«I norskfaget står etnisk, kulturelt og språklig mangfold i et spenningsforhold til kulturarv og tradisjonell kultur.»

Mållaget meiner at ei slik formulering framstiller norsk kultur som noko varig, og noko som er felles for alle, i motsetnad til dagens situasjon der etnisk og kulturelt mangfald skapar eit spenningsforhold.

– I røynda er det slik at etnisk, kulturelt og språkleg mangfald har prega norsk kulturarv og tradisjonell kultur i over meir enn tusen år, skriv Mållaget.

Dei viser til spenningsforholdet mellom samisk- og norsktalande, dialektmanfaldet, konflikt mellom dansk skrift og norsk tale, og seinare mellom nynorsk og bokmål. Og peikar på at kunnskap om konflikt om kva som skal vere norsk kultur er avgjerande for å forstå norsk kulturarv, og også for forståing av andre kulturar:

– Om elevane lærer dei lange linjene, mellom anna med hjelp av eldre litteratur og historie, får dei eit perspektiv som kan gjere dei mindre redde for det nye og framande.

LES OGSÅ

Kommentarar

ANNONSE