Kritisk til mjølkereklame retta mot barn
Lars Kjelkenes Giæver (35) meiner Opplysningskontoret for Meieriprodukt driv aggressiv marknadsføring retta mot barn. Ida Berg Hauge i melk.no reagerer kraftig på karakteristikkane han kjem med.
Denne artikkelen er eldre enn 1 år gamal. Det betyr at noko av informasjonen kan vere utdatert.
– Det skjer gong på gong at opplysningskontoret for meieriprodukt rettar seg mot barn. Det er spesielt at dei får lov til dette, med tanke på at reglane rundt reklame retta mot barn er såpass strenge som dei er, seier Lars Kjelkenes Giæver.
Reglane han snakkar om er Marknadsføringslova sine §19, §20 og §21, som alle handlar om marknadsføring mot barn. Marknadsføring retta spesielt mot barn skal blant anna ta omsyn til «barns påvirkelighet, manglende erfaring og naturlige godtroenhet».
Vidare skal det takast omsyn til forhold som gjer barn spesielt sårbare. Det er her Giæver meiner melk.no (Opplysningskontoret for Meieriprodukt) trakkar over grensa.
I tillegg til å vera bystyrerepresentant for MDG i Lillehammer, er Giæver grunnleggaren av Facebook-gruppa Veggispreik, som i skrivande stund har over 26.000 medlemmer. I eit innlegg på debatt1.no, gjekk han nyleg hardt ut mot det han meiner er aggressiv reklame retta mot barn. Dei han kritiserte var melk.no (Opplysningskontoret for Meieriprodukt) som er eit opplysningskontor eigd av TINE, Q-meieriene og Synnøve Finden.
Les også: Vil vi verkeleg ha propagande for kjøtindustrien i skulen?
Bruker barn i reklamane
Lars Gievær. Foto: Daniel Shay Lunt.
– Dei bruker barn i reklamane, og dei bruker språket til ungdommen. Dei snakkar om bloggarar og influencers, som prøver å påverka barn og unge. Greitt nok at det er mykje rart på internett, men likevel, seier Giæver til Framtida.no.
Reklamane er i form av videosnuttar, som blir viste i diverse kanalar, og tekstar som blir publiserte på nettsida melk.no. Som Giæver seier, blir det brukt barn i video-reklamane. Barna snakkar blant anna om «detox», «shakers» og andre trend-diettar, som skal hjelpa dei å få ein «digg kropp». Reklamane blir avslutta med teksten «Vanlig mat er bra nok. Snakk med barna dine om mat, før internett gjør det.»
I ein av tekstane på nettsida, kan ein lesa følgande:
«Trenger jeg en detox for å rense kroppen? Er det sunnere med glutenfri mat? Er melk kun for kalven, og ikke for mennesker? Når listen over NEI-mat blir stadig lengre er det fint å vite at det finnes noen solide råd det er trygt å lytte til. Vanlig mat er faktisk bra nok, både for deg og for barna dine.»
Les også: Blir du dum av snikreklame på sosiale medium?
Framstiller seg som nøytrale
– Dei framstiller seg som ein uavhengig og nøytral part. Dei kallar seg til og med eit opplysningskontor, når dei eigentleg er eit reklamebyrå for mjølkeindustrien, seier Giæver.
Vidare meiner han at opplysningskontoret bruker fagpersonar og ernæringsfysiologar, for å gjera bodskapen sin meir truverdig. Ifølge Giæver viser melk.no til Helsemyndigheitene sine kosthaldsråd, samtidig som dei berre plukkar ut dei delane som gagnar dei.
Giæver meiner situasjonen blir ubalansert når melk.no framstiller seg sjølv som eit objektivt opplysningskontor, når dei – ifølge Giæver – eigentleg berre vil selja varene sine.
Les også : Ville innføre forbod mot reklame for kosmetisk kirurgi
Aggressiv marknadsføring
– Tine-stafetten, skulemjølk-ordninga og bøkene i Mat og Helse er alle eksempel på aggressiv marknadsføring, som rettar seg spesielt mot barn. Tine er i tillegg ofte å finna på ulike arrangement for ungdom, der dei deler ut sjokomjølk til barna, seier Giæver.
Ifølge Giæver er dette for å gi ungane ein positiv assosiasjon til mjølkeprodukt, slik at dei held fram med å vera kundar i framtida. I tillegg meiner han at opplysningskontoret for meieriprodukt bevisst går fram for at barn skal assosiera mjølkeprodukt med helse.
Han trekker òg fram at han har vore på fleire ungdomsskular, der brus-automatane har blitt bytta ut med TINE-automatar, og meiner dette er endå eit eksempel på at dei «pushar» produkta sine på barn. Helst vil han at barna skal få tilbod om gratis vatn i staden.
– Dei statlege midla opplysningskontora får, burde heller gått til opplysningskontor som gir objektive råd, avsluttar Giæver.
Les også: – Umenneskelege reklamekroppar må merkast
Reagerer på framstillingane
Ida Berg Hauge, direktør i Opplysningskontoret for Meieriprodukt (melk.no), reagerer på
Ida Berg Hauge. Foto: Pressefoto.
karakteristikkane til Giæver.
– I denne kampanjen oppfordrar vi foreldre til å snakka med barna om mat. Kampanjen er ikkje retta mot barn, men mot foreldra. Målet er å gjera dei bevisste på kosthaldsråda til Helsedirektoratet, seier ho.
Vidare meiner ho at opplysningskontoret alltid har vore opne om at dei representerer den norske mjølkebonden, og at dei er eit organ for bransjen.
Ho trekker fram at opplysningskontoret for meieriprodukt, til liks med dei andre opplysningskontora, er eit resultat av omsetningslova: Bøndene betaler ein årleg sum som går til opplysningskontora, slik at dei kan spreia kunnskap om produkta.
Ifølge Hauge er det òg enkelt å finna fram til kven og kva opplysningskontoret er – blant anna gjennom nettsida deira, melk.no. Derfor trur ho dei fleste vil skjønna at det er eit bransjeorgan og ikkje eit nøytralt organ som står bak reklamane.
Les også: Framlegget førte til forbod mot retusjert reklame
– Høg fagleg integritet
– Kva tenker du om påstanden at dokker ikkje fremmar kosthaldsråd for å hjelpa folk, men heller for å selja eigne produkt?
– Eg skjønner det ikkje heilt. Det er ikkje våre kosthaldsråd vi fremmar, men Helsedirektoratet sine. Der er blant anna magre mjølkeprodukt anbefalt dagleg, seier Hauge.
I tillegg reagerer ho på det ho meiner er feilaktige karakteristikkar av sine tilsette:
– Våre tilsette har høg fagleg integritet, når det kjem til kva dei kommuniserer. At Giæver sår tvil om deira integritet er provoserande, seier Hauge til sist.
