Om få år kan Noreg produsere meir olje og gass enn nokon gong tidlegare. Oljeskattepakken har gitt investeringsboom, ifølgje samfunnsøkonom.
NPK-NTB-Bibiana Piene/Birgitte Vågnes Bakken
NPK-NTB-Bibiana Piene/Birgitte Vågnes Bakken

Utbygginga av petroleumssektoren skjer no i rekordtempo, viser tal NTB har henta inn.

I dag blir det henta opp olje og gass frå om lag 90 felt på norsk sokkel. Om få år kan talet vere over 130.

– Vi ser ein investeringsboom, seier professor i samfunnsøkonomi Diderik Lund til NTB.

Professor i samfunnsøkonomi Diderik Lund. Foto: Universitetet i Oslo

Boomen kjem ifølgje Lund mellom anna av den gunstige oljeskattepakken for nye prosjekt som Stortinget vedtok i fjor. Denne gjeld ut 2022 og har gitt full gass i oljebransjen.

Minst 40 nye prosjekt

Konsulentselskapet Rystad Energi har tidlegare anslått at 58 prosjekt vil vere klare innan 2022, men seier til NTB at nye anslag er undervegs.

Uansett kan minst 40 nye prosjekt vere klare for utbygging dei neste åra:

  • Per i dag er sju prosjekt godkjende, men ikkje sett i produksjon. Blant desse er Johan Castberg det største.
  • Olje- og energidepartementet (OED) har seks søknader, såkalla Planar for utbygging og drift (PUD), til sluttbehandling.
  • Til neste år er det venta ytterlegare «godt over 30» slike søknader, får NTB opplyst i Oljedirektoratet.
  • I tillegg var det ved årsskiftet 2020/2021 94 funn som blir vurdert bygde ut.

Leitar meir

Dei siste fem åra er det delt ut i alt 344 nye leitelisensar i dei såkalla TFO-rundane, som omfattar område der det allereie er oljeaktivitet. I januar skal nye TFO-lisensar bli delt ut.

I tillegg har oljeselskapa fått i alt 26 utvinningsløyve i dei tre siste konsesjonsrundane, som omfattar havområde der det ikkje er aktivitet frå før.

Ein leitelisens har ofte ei varigheit på 3–5 år, men selskapa kan søkje om utsetjing. Til no reknar ein med at berre halvparten av olja på sokkelen er henta opp.

– Med alle dei lisensane som allereie er delt ut, kan ein halde fram leitinga i minst ti år til, seier Diderik Lund til NTB.

Oljeproduksjonen blir trappa opp samtidig som tunge aktørar som Det internasjonale energibyrået (IEA) har komme med utrekningar som viser at det ikkje er rom for fleire nye olje- og gassfelt dersom den globale oppvarminga skal haldast under 1,5 grader.

Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen er ein gigantisk pengemaskin og er venta å produsere i over 50 år til. Foto: Carina Johansen / NTB / NPK

Natur og Ungdom: Skremmande

– No byrjar vi å sjå nettopp den effekten vi frykta av koronaskattepakken til oljenæringa. Han fungerer som subsidium og skapar unaturleg høgt utbyggingstempo.

Lea Justine Nesheim er nestleiar i Natur og Ungdom. Foto: Thor Due/Natur og Ungdom

Det seier nestleiar i Natur og Ungdom Lea Justine Nesheim i ei pressemelding.

Ho synest det er skremmande at så mykje pengar og kunnskap blir bunde til utbyggingar som ikkje vil starte å produsere olje og gass før lenge etter verda skal slutte å bruke det.

– Dette er ikkje berre dårleg klimapolitikk, men også ein enorm økonomisk risiko for staten, som gamblar på at verda ikkje når klimamåla, held Nesheim fram.

Tilrår leitestans

Diderik Lund, som er professor emeritus, var medlem av Klimaomstillingsutvalget, leia av dei tidlegare statsrådane Kristin Halvorsen (SV) og Vidar Helgesen (H), som i fjor kom med ei sterk tilråding til styresmaktene om å avgrense oljeleitinga.

Omtrent samtidig konkluderte Statistisk sentralbyrå (SSB) i ein rapport med at dei økonomiske konsekvensane av å stramme inn oljepolitikken på langt nær vil bli så store som industrien – og styresmaktene – hevdar.

Dei makroøkonomiske effektane av å stanse tildelinga av nye leiteareal vil gjennomgåande vere små, heiter det i rapporten.

Meir oljeproduksjon kan derimot skape problem for det grøne skiftet, meiner SSB-forskar Ådne Cappelen.

Oljeindustrien og grøne industriar som havvind og hydrogen konkurrerer nemleg om den same arbeidskrafta.

– Jo lenger du held liv i oljeindustrien, jo vanskelegare vil det bli å rekruttere fagfolk til dei grøne industriane, påpeikar han overfor NTB.

Gammalt mantra

Det siste året har kravet om leitestans auka i styrke i miljørørsla og blant partia på venstresida – SV, Raudt og MDG.

Onsdag vedtok òg Kyrkjerådet å be styresmaktene lytte til tilrådingane, ifølgje Klassekampen.

Men Ap-Sp-regjeringa har heile vegen gjort det klart at dei er imot å stanse oljeleitinga.

Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap) Foto: NTB Kommunikasjon/Statsministerens kontor

På spørsmål om ein ny rekord i oljeproduksjonen er ei ønskt utvikling, gjentek olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap) det gamle mantraet:

– Vi skal utvikle, ikkje avvikle olja, seier ho.

Persen meiner det først og fremst er produksjonen ved det store Johan Sverdrup-feltet som vil gi auke i oljeproduksjonen fram mot 2024.

– Når feltet er i full produksjon, vil likevel produksjonen på norsk sokkel naturleg falle igjen fordi eksisterande felt blir uttømde. Sjølv om det no er fleire felte på sokkelen, betyr ikkje det at det blir produsert meir, fordi dei nye felta produserer mindre enn dei gamle felta som blir tømde ut, seier ho til NTB.


Foto: Tingey Injury Law Firm, Matt Palmer, Patrick Hendry, William Bossem/Unsplash.com, kollasj Framtida.no

LES OGSÅ

ANNONSE