Arbeidarpartiet krev krisepakke til skulane

Ap krev milliardsummar til skulane i landet for å kompensere for nye og strengare smittevernrestriksjonar.

Nynorsk Pressekontor
Publisert

info

Denne artikkelen er eldre enn 1 år gamal. Det betyr at noko av informasjonen kan vere utdatert.

Ap krev krisepakke til skulane

På éin dags varsel etter nyttår varsla regjeringa at alle ungdomsskulane i landet og vidaregåande skular måtte over på raudt nivå med strengare smitteverntiltak og meir heimeskule i to veker.

Tysdag gav kunnskapsminister Guri Melby (V) signal om at skulane må vere førebudde på at dette vil vare lenger.

No meiner Arbeidarpartiet at den nye nedstenginga må utløyse krisepakkar til skulane.

– Vi har i lang tid vore bekymra for at regjeringa ikkje har gitt nok ressursar til skulane til å følgje opp krava til smittevern. Med den unntakstilstanden som har vore i skulen, er det ei slags nødundervisning som går no føre seg. Ho gir dårlegare læring og går spesielt utover dei sårbare barna, seier Aps skulepolitiske talsperson Torstein Tvedt Solberg (Ap) til NTB.

Solberg meiner skulane treng å bli tilført milliardbeløp for å handtere situasjonen.

– Elles kan konsekvensen bli at ein kuttar ned og endar opp med dårlegare undervisning og utdanning, seier han.

Ap vil krevje at ein eigen krisepakke til skulane må inkluderast i den nye koronapakken regjeringa har varsla kjem i januar.

– Gratisdugnad

Solberg meiner situasjonen vart sett ekstra på spissen av at regjeringa på berre 14 timars varsel gav ungdomsskulane og vidaregåande skulane beskjed om å gå over til raudt nivå.

– Og det utan å ta med i vurderinga at det sjølvsagt krev meirarbeid og fleire ressursar. Det er ekstremt arrogant at ein berre igjen forventar at lærarar skal jobbe gratisdugnad for å få ned smittesituasjonen og klare å få på plass alle krava som ligg på raudt nivå, seier Solberg.

Han peikar på at raudt nivå krev mindre klassar og kohortar, meir heimeundervisning og både klasseromsundervisning og heimeundervisning samtidig.

– Det krev meir folk, fleire lokale og meir smittevern og reinhald, seier han.

Solberg er bekymra for arbeidstilhøvet til lærarane.

– Eg veit det var masse nattarbeid og ekstremt mykje gratisarbeid på skulane for å gjere klart til raudt nivå til måndag klokka 8 etter at beskjeden kom søndag klokka 18. Og dette kom på toppen av ein haust der lærarane har vore veldig overarbeidde, seier han.

– Eg meiner det no er raudt nivå på arbeidsbelastninga til læraren, med veldig mange slitne lærarar og tilsette som er overarbeidde, seier han.

Helge Eide er områdedirektør for interessepolitikk i Kommunesektorens organisasjon (KS).

Kan bli raudt nivå lenge

Kommunesektorens organisasjon (KS) rekna i fjor haust ut at skulane og barnehagane har hatt 800 millionar kroner i auka meirutgifter på grunn av smittevern i 2020. Dette har regjeringa kompensert for. I tillegg er det gitt ei tilleggsløyving på 7,3 milliardar kroner til kommunane til koronarelaterte meirutgifter i første halvår, opplyser KS.

– KS legg til grunn at meirkostnadene til kommunane blir kompenserte fullt ut også i 2021, òg om det skulle bli meir enn 7,3 milliardar kroner, uavhengig av kva sektor vi snakkar om, seier Helge Eide, direktør for interessepolitikk i KS, i ein kommentar.

Kunnskapsminister Guri Melby (V) og forskingsminister Henrik Asheim (H) varsla i Dagbladet at ein må vere førebudd på at dei strenge tiltaka for skulane og universiteta held fram etter 18. januar.

Regjeringa bestemmer seg i helga for kva tiltaksnivå dei skal leggje seg på etter å ha vurdert dei siste smittetala.

– Viss ikkje smittetala går ned, er det vanskeleg å sjå for seg at vi kan lette på nokre tiltak i skulen. Med dagens smittetal blir det ingen lettingar. Då må vi vurdere å stramme inn, seier Melby.


Seksjonssjef ved seksjon for offentlege tenester i Datatilsynet, Camilla Nervik. Foto: Datatilsynet