Er nynorsk viktig for demokratiet her i Noreg?

Framtida
Publisert

info

Denne artikkelen er eldre enn 1 år gamal. Det betyr at noko av informasjonen kan vere utdatert.

Ivar Aasen er kjend som mannen som skapte eit heilt nytt skriftspråk, nemleg nynorsk. På 1800-talet var den norske offentlegheita prega av ein aktiv språkdebatt, der det gjaldt å forme eit eige norsk skriftspråk, og Ivar Aasen tok saka i eigne hendar. Han meinte at Noreg trong eit nytt norsk skriftspråk som kunne vere i staden for språket dansken under unionstida hadde ført med seg.

Prosjektet innebar å skape eit skriftspråk kor innbyggjarane i Noreg skulle få båe skrive og preike eit språk som var vårt eige, og han vona å gje den norske befolkninga meir makt ved å få moglegheita til å utrykkje seg meir fritt. Ifylgje Ivar Aasen var ikkje språket berre eit spørsmål om ei endring av grammatikk, det var mest av alt eit spørsmål om demokrati. Resultatet blei skriftspråket «landsmål», seinare kalla nynorsk. Mykje har endra seg sidan Ivar Aasen vandra rundt om i landet og lytta til folks talemål for å skape eit skriftspråk. Er nynorsk framleis viktig for demokratiet i Noreg i dag?

Det er gjennom språket vårt at vi kan gje utrykk for og formidle meiningane våre, kjensler og tankane våre. Ivar Aasen meinte at språket er ein viktig eigenskap hos menneske, som er heilt naudsynt for å kunne medverke og delta i samfunnet. I 1885 jamstilte Stortinget nynorsk og bokmål, og det gjorde Noreg til eit kultur- og språkpolitisk, moderne land (Sandal, 2013). Mange, mellom anna Noregs Mållag, meiner det er svært viktig at Noreg tek vare på dei to skriftspråka vi har. Språk er ikkje berre nokre bokstavar på eit ark eller i ei bok. Språk inneber så mykje meir. Det dreie seg om identitet, sjølvbevisstheit og demokrati. Språket vårt omfattar retten til å verte høyrt og retten til å kunne delta i samfunnet (Nyhus, 2013).

På den andre sida påstod også Ivar Aasen at i eit demokrati må ein ta omsyn til fleirtalet. Ivar Aasen reiste kringom i Noreg på 1840-talet og samla inn dialektar. Dette var ei tid kor bønder hadde eit talemål langt ifrå dansk, og dei var majoriteten i Noreg. Han meinte at det var dette språket, «folkespråket», som måtte vere utgangspunktet for det nye skriftspråket til den nye nasjonen Noreg (Nyhus & Tørdal, 2013). I eit demokrati må ein ta omsyn til fleirtalet, hevda han. Dersom me skal sjå det frå perspektivet til Ivar Aasen kan vi seie at vi bør legge fokuset på bokmål, og på den måten tek vi omsyn til fleirtalet. Viss vi ser på skriftspråket til befolkninga i Noreg i dag, ser vi at bokmål er heilt klart den dominerande målforma i Noreg, sjølv om nynorsk framleis har ein sterk posisjon på Vestlandet.

Noreg er eit demokrati, og det tyder at befolkninga i Noreg er med på å styre politikken gjennom å røyste ved Stortingsval, fylkesval og kommunestyreval. Det partiet eller dei partia som får flest røyster ved vala, får flest representantar på Stortinget, fylkestinget og i kommunestyret. På denne måten er det fleirtalet som avgjer og bestemmer. Men eit viktig prinsipp er også at fleirtalet skal ta omsyn til mengingane til mindretalet når dei utarbeider politikken. Språk og demokrati er framleis to sider av same sak, og på den måten må det halde fram med å vere. Det er ein stor styrke å vere språkleg trygg når ein skal utrykkje seg politisk og elles i samfunnet. Det er ein demokratisk styrke.

Når det gjeld kva eg meiner, meiner eg at det viktig få fram at nynorsk framleis er viktig for demokratiet. Vi må halde fram med å auke den språklege toleransen og respekten for vi har for nynorsk. Det å syne respekt for verdien av nynorsk viser at vi også respekterer og veit kva det vil seie å leve i eit fleirspråkleg samfunn. Ingen skal vere hindra i å ta del av i samfunnet grunna språket deira. Vi bruker språket til å formidle våre tankar og meiningar, og med det er nynorsk framleis viktig for demokratiet. Slik vonar eg det held fram med å vere.

Kjelder:

LES VINNARINNLEGGET HER!

Skrivekonkurranse om språk og demokrati