Fylkessamanslåinga: – Staten kan ikkje be om å sleppe å følge si eiga lov

Når Vestfold og Telemark blir slegne saman, ønsker Fylkesmannen at målforma skal vere språknøytral. Dette strider mot mållova.

Beate Haugtrø
Publisert

info

Denne artikkelen er eldre enn 1 år gamal. Det betyr at noko av informasjonen kan vere utdatert.

– Staten kan ikkje be om å sleppe å følge si eiga lov, seier Magne Aasbrenn, leiar i Noregs Mållag.

Måndag fortalde NRK at Fylkesmannen i Vestfold og Telemark ber Kommunal- og moderniseringsdepartementet om å bestemme kva målform dei skal ha bruke som tenestemål.

Eit fleirtal av kommunane i Vestfold og Telemark er nynorskkommunar, og skal difor i følge mållova bruke nynorsk som tenestemål. Sjølv om det er eit fleirtal av kommunane som bruker nynorsk, skriv eit fleirtal av bebuarane bokmål.

Fylkesmannen ønsker å publisere på begge målformer

Fylkesmannen foreslår sjølv at målforma skal vere språknøytral.

– Dette handler om hva vi skal publisere på nett. Hvis departementet bestemmer at vi skal være nynorsk-embete om et år, kommer vi til å publisere på nynorsk. Blir vi språknøytrale, som jeg har foreslått, kommer vi til å publisere på begge målformer, sa Fylkesmannen i går til NRK.

– Fylkesmannens oppgåve er å passe på at kommunar følger vedtatt lovverk, og da blir det lett absurd når fylkesmannen ber om at han sjølv skal få sleppe å følge ei lov han ikkje likar, seier Magne Aasbrenn i ei pressemelding frå Noregs Mållag.

Les også: Nynorskparadokset i Trøndelag

Kjem dårleg ut i kommune- og regionreforma

Aasbrenn trur nynorskmotstanden i Vestfold er overdriven.

– Det er to mållag i Vestfold, Sandar og Sandefjord Mållag og Bakkenteigen. Over 3000 vestfoldingar har valt nynorsk skattemelding. Når det kjem nynorsk frå fylkesmannen, vil eg tru at vestfoldingane taklar det fint, seier Aasbrenn i pressemeldinga.

Noregs Mållag har vore kritisk til korleis nynorsken kjem ut av både kommune- og regionreforma. Nynorsken risikerer å forsvinne når store kommunar blir slegne saman med mindre nynorskkommunar. Slik ser det ut til å gå til dømes i nye Molde kommune. Mållaget peikar på at nynorsk òg er under press i delar av Telemark.

– Meir nynorskbruk frå det offentlege vil vere ei god ryggstø for både nynorskkommunar og einskildbrukarar av nynorsk som treng å sjå meir nynorsk.

Les også: Her er favorittordet deira på nynorsk

Kritisk til argument om folketal

I Noreg blir bruk av nynorsk registrert gjennom det kommunale språket og i skulestatistikk. At det ikkje finst nokon offentleg statistikk som seier noko om kor mange nynorskbrukarar det finst i til dømes Tønsberg, meiner Aasbrenn talar i mot Fylkesmannen.

– Difor er det vanskeleg å argumentere med folketalstyngd i spørsmål om målform, slik fylkesmannen gjer. Om departementet godtek det, vil dei innføre eit heilt nytt prinsipp i måten me forvaltar dei to jamstilte språka våre på, seier Aasbrenn i pressemeldinga.

Han meiner at det at folk i Vestfold og Telemark no kan få sjå litt meir nynorsk er eit gode for alle.

– Det er òg viktig å hugse på at statlege organ framleis skal vende seg til både privatpersonar og kommunar på språket dei ynskjer, seier Aasbrenn.

Les også: No har Os kommune flest nynorskelevar i Noreg