Ein meir praktisk skule skal snu norske elevars dalande motivasjon
Den norske skulen må bli meir praktisk for å motivere elevane, meiner kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap). Fleire elevar slit med motivasjonen.
Denne artikkelen er eldre enn 1 år gamal. Det betyr at noko av informasjonen kan vere utdatert.
Ho går no i gang med ei ny stortingsmelding om barn, ungdom og utdanning.
– Vi skal ikkje snu opp ned på alt og gjere alt annleis, men byggje vidare på det gode arbeidet som blir gjort i den norske skulen. Vi må sørgje for at opplæringa blir meir variert, og at elevane kjem seg ut av klasserommet, seier Brenna til NTB.
Ei meir praktisk tilnærming betyr ikkje at elevane skal lære mindre, understrekar ho.
– Elevane våre er ulike. Nokon trivst med å sitje og lese, andre treng å bruke kroppen meir for å lære.
- Les også: Kunnskapsministeren fredar eksamen
Matte i sløyden og realfag i naturen
Det er mange måtar å bruke praktisk undervisning til å supplere den teoretiske, meiner kunnskapsministeren:
– Det er fullt mogleg å øve på å rekne medan ein jobbar med oppskrifter. Ein kan jobbe med masse matematikk i sløyden og i kunst og handverk, og oppdage mykje knytt til realfag ved å vere ute i naturen.
Ho beskriv tre hovudutfordringar som dei skal ta for seg i stortingsmeldinga:
1. Stadig fleire unge opplever stress og press. Dagens ungdom har meir psykiske plager, dei bruker meir teknologi, digitale plattformer og sosiale medium. Mange sit meir stille enn før, og færre driv med fysisk aktivitet.
2. For mange elevar går ut av ungdomstrinnet med for svake resultat. Éin av fire gutar på 15 år ligg under kritisk grense i lesing, og stadig færre brukar tid på å lese, viser PISA 2018 – ei undersøking som tek for seg norske elevars kompetanse i lesing, matematikk og naturfag.
3. Mange elevar slit med motivasjonen. 73 prosent av norske ungdommar kjedar seg på skulen, og 25 prosent gruar seg ofte til å gå på skulen, ifølgje Ungdata-undersøkinga.
5.–10. klasse
Stortingsmeldinga blir lagd fram våren 2024.
– Eg har ikkje svaret på alle problemstillingane no, men vi vil invitere lærarar, foreldre, forskarar og elevar for å sjå kva vi kan gjere betre, seier Brenna.
Ho skal òg utnemne eit eige elevpanel som ho skal ha dialog med gjennom heile prosessen.
Stortingsmeldinga dreier seg i hovudsak om elevar frå 5. til 10. klasse. Det er eit behov for ein meir praktiske skulekvardagen i desse åra, meiner Brenna.
– Vi veit at det skjer noko rundt 5. klasse. Vi veit ikkje kva det er, men noko endrar seg då. Ungdommane, og også dei som er yngre enn ungdomsskuleelevane, kjedar seg stadig meir, seier ho.
Håpar på idear for å betre lærarsituasjonen
Utdanningsforbundet har fleire gonger ropt varsku om lærarbestanden.
Det er kommunane og fylka som er ansvarlege for at det er nok bemanning av lærarar, seier Brenna.
– Men eg håpar at det kjem gode idear om kva grep som kan gjerast for at det blir betre å jobbe i skulen. Noreg treng fleire lærarar – at fleire tek lærarutdanning, at fleire vil jobbe i skulen, og at dei som jobbar der, jobbar der lenger, seier ho.
Elevar og lærarar har samanfallande interesser, meiner kunnskapsministeren.
– Blir det betre å gå på skulen, blir det òg betre å jobbe i skulen.
Åse Brekke Roe (27) er billakkerar. Ho er den første kvinnelege norgesmeisteren i faget, og har inspirert karakteren Hege frå Rådebank. Foto: Privat/Instagram @brbillakkering
