Støttar stortingsrepresentantane skulestreiken?

Klima utfordingane verden har er globale. Norge er eit av dei fremste landa i å fokusere på klimautfordringane både nasjonalt og internasjonalt. Flaskehalsen for et betre klima ligg ikkje i Norge. Det må til meir internasjonalt samarbeid, og det står ikkje på Norge sin vilje. 

Skulestreik i Norge løyser ingen verdens ting.

Det har aldri vært så viktig som nå at barna faktisk går på skole og studerer for å bidra til å løse de store samfunnsutfordringene vi står overfor. Dersom ungdommen heller hadde gjort tiltak i sin hverdag for å redusere belastningen på miljøet, så skulle jeg applaudert det. For eksempel kunne de sette seg mål om å begrense kjøp av nye klær. Mote- og tekstilbransjen er en av de mest forurensende industrier i hele verden. Å produsere klær krever enorme mengder vann, i tillegg til at CO2-utslippet er stort. For å produsere én enkelt t-skjorte kreves ca. 1400 liter vann. Det tilsvarer mer enn 10 fulle badekar. For å produsere tekstilene som vi kjøper per år, krever det en vannmengde som er mye større enn det samlede vannforbruket til én husholdning med tre personer. Det inkluderer alt av matlaging, rengjøring, bad og toalettspyling i løpet av et år. For å produsere tekstilforbruket til en gjennomsnittlig skandinav tilsvarer det CO2-utslippet fra 2000 kilometer kjøring med en familiebil. I løpet av 20 år blir det like mye som en kjøretur jorden rundt! Dessuten utgjør tekstilforbruket til én enkelt person hvert år en større CO2-belastning enn strømforbruket fra alle husholdningsapparatene våre (Kilde: Nordisk Ministerråd). En avtale ungdommene imellom om å kutte i klesforbruket kunne derfor virkelig monnet i forhold til å reduser miljøbelastningen. Da hadde de vist at de tar problemet på alvor.

Først og fremst fordi klimakrisen er den aller største utfordringen vi står overfor som mennesker, og vi trenger en offensiv klimapolitikk. Regjeringen har gjort enormt mye på feltet, men det må gjøres enda mer, og jeg tror klimastreiken bevisstgjør en hel generasjon, og dermed også politikere som tidligere ikke har vært like engasjerte i feltet

Klimaendringene er et av vår tids absolutt største utfordringer. Derfor er det fantastisk at så mange deler den bekymringen og krever handling. Mye gjøres allerede og mer må gjøres. Men at så mange unge presser på for handling er utelukkende positivt. 

Hvis det er noe klimademonstrasjonene har vist oss, så er det at det er stor vilje i folket til å selv bidra til at vi unngår katastrofale klimaendringer. Myndighetene skal gjøre det samme, og vi er godt i gang med det grønne skiftet  Regjeringen har varslet at vi vil redusere utslippene med 45 prosent i innen transport, bygg, jordbruk, produkter og avfall – altså i ikke-kvotepliktig sektor innen 2030.

Regjeringen jobber også for at EU skal øke den europeiske ambisjonen til 55 prosent, og vil følge på fra norsk side hvis det blir vedtatt.

·Omstillingen til et nullutslippssamfunn tar tid og vil være dyrt, men vi skal lykkes. Verden trenger land som går foran og viser at det er mulig å omstille økonomien og kutte klimagassutslippene uten at den økonomiske veksten stagnerer. Klimakrisen er ikke midlertidig. Den krever langsiktige, helhetlige løsninger. Ikke bare for Norge, men hele verden.

·         Hvis det er noe klimademonstrasjonene har vist oss, så er det at det er stor vilje i folket til å selv bidra til at vi unngår katastrofale klimaendringer. Myndighetene skal gjøre det samme, og vi er godt i gang med det grønne skiftet. 

·         Regjeringen har varslet at vi vil redusere utslippene med 45 prosent i innen transport, bygg, jordbruk, produkter og avfall – altså i ikke-kvotepliktig sektor innen 2030.

·         Regjeringen jobber også for at EU skal øke den europeiske ambisjonen til 55 prosent, og vil følge på fra norsk side hvis det blir vedtatt.

·         Omstillingen til et nullutslippssamfunn tar tid og vil være dyrt, men vi skal lykkes. Verden trenger land som går foran og viser at det er mulig å omstille økonomien og kutte klimagassutslippene uten at den økonomiske veksten stagnerer. Klimakrisen er ikke midlertidig. Den krever langsiktige, helhetlige løsninger. Ikke bare for Norge, men hele verden.

Klimakrisa er ikkje midlertidig, difor krever den langsiktige og heilskaplege løysingar, ikkje berre for Noreg, men for heile verda. 

Det er både flott og forståeleg at ungdom engasjerer seg, men markering hadde hatt like stor effekt om det vert gjort utanfor skuletida.

Men, nå har vi hatt flere streiker. Kanskje vil det fremover være viktigere å ikke veksle læring og kunnskap mot markering, men å markere at kunnskap er vårt viktigste våpen i klimakampen.

Klimakampen er ein generasjonskamp. Det er dei som i dag går på skulen som vil vere blant dei første generasjonane som vil oppleve klimaendringane på kroppen. Difor arbeidar eg og Venstre for å gje 16-åringar røysterett, slik at fleire av klimastreikarane også skal få påverke ved val. I denne valkampen arbeidar eg også for at flest mogleg av Venstre sine unge kandidatar skal få plass i kommunestyre og fylkesstyre, slik at ein får dratt heile Noreg i ein grønare retning.

Det er en lite konstruktiv måte å få frem budskapet på, med mindre skolegang.

Norge gjør veldig mye for klima, og er blant de nasjonene som gjør mest.

Vår og ungdommens målsettinger er nok svært like, men vi er nok svært uenige i fremgangen for å nå disse.

Konsekvensen av å slutte med letevirksomhet på norsk sokkel ville ført til store økonomiske utfordringer hjemme, samtidig som klimautslippene ville økt ute.

Norge har inngått en avtale med over 40 % utslippsreduksjoner til 2030 i sammen med Europa.

Klimautslippene er et globalt problem og må løses globalt. Da gjør det bare vondt verre om Norge tar på seg urimelige forpliktelser.

Jeg synes ungdom bør holde seg på skolen for å finne løsninger for fremtiden. De finner man ikke ved å stå og hoie foran Stortinget.

Skal vi forme et bedre samfunn så trenger vi at morgendagens ingeniører, biologer, fysikere, økonomer er enda bedre enn de vi har i dag. Da er skolen rett sted å være. Skal man redde kloden må man prioritere skolen.

Det blir helt feil å lære opp ungdommen til å streike. De må lære seg å jobbe og stå på slik at de kan bli gode og produktive samfunnsborgere, slik at de kan bidra til vekst, utvikling, sysselsetting og økt verdiskapning. Det er feil signal å lære ungdommen at «skulk» eller streik er ok.

Så også for regjeringen. Dette er den tredje skolestreiken. Hvor mange klimastreiker må regjeringen få mot seg før de lytter?

SV leverte før sommeren et forslag på Stortinget om å innfri de klimastreikendes krav. Vi foreslo blant annet at det ikke skal gis nye utvinningstillatelser på norsk sokkel og klimautslippene må kuttes. Vi fikk dessverre ikke flertall for forslagene. Men miljøpartiene styrker seg kraftig på meningsmålingene, og endring presser seg på. 

De klimastreikende ungdommene fortjener virkelig å bli hørt! Derfor vil SV fortsette å fremme forslag om klimakutt, både i landets kommuner og på Stortinget. 

Selv er jeg mest opptatt av at vi finner fram til store, effektive klimakutt som bidrar til å få ned utslippene i Norge. Regjeringen har for eksempel trenert arbeidet med et CO2-fond for næringstransporten, som kunne kuttet opp mot 2 mill. tonn i CO2-utslipp i Norge. Regjeringen sleper også bena etter seg når det gjelder å bruke de mulighetene Norge har til å binde CO2 i skog og jord. Vi trenger at ungdom engasjerer seg i arbeidet med å peke på klimaløsninger – derfor er det viktig at de engasjerer seg i de politiske ungdomsorganisasjonene og bidrar til å snekre framtidas politiske løsninger. Og viktigst av alt: De må bruke stemmeretten når de blir 18!

Fordi engasjement gir økt kunnskap!

Karbon finnes i tre former;

Diamant 

Fossilt ( olje gass kull)

Fornybart( torsk, timotei, tømmer)

Klima problemet er ; 

økende innhold av CO2 i atmosfæren.

Problemet er forbrenning av fossilt karbon. Det må reduseres kraftig!!

En svært viktig del av løsningen er satsing på primærnæringene( fiskeri ,skog- og jordbruk). – fotosyntese næringene!!

Skolestreik vil gjennom saklig debatt øke dette kunnskapsnivået og derved avklare bedre nødvendige politiske mål og virkemidler!

At barn og unge engasjerer seg er veldig bra.

Så er jeg personlig skeptisk til at dette foregår i skoletiden og går ut over læringsutbyttet.

Det bør legges til etter skoletid.

Trur ikkje det er fårleg om elevane tek ein skuledag til dette, men i framtida bør ein prøva å legga aktivitetane utanom skuletida.

Å streike eller demonstrere kan ein gjera for eller mot mange ulike saker, og styrken på eige engasjement vil avgjera om ein ønskjer å markere også om ein kan få fråvær på vitnemålet. Det er dessutan fullt mogleg for ungdom å bruke av fritida si til å markere sterke synspunkt. Når det gjeld innhaldet i streiken og markeringane, er det fint at ungdommane er utolmodige og ønskjer rask handling. Dette må gjerast når det er mogleg og det må leggjast større trykk på alt arbeid som gagnar naturen. Likevel er ikkje alle dei ulike tiltaka som klimastreikande ungdom krev nødvendigvis dei beste løysingane for klimaet heller. Det er viktig at det går an å ha ein god diskusjon om innhaldet i politikken og om framdrifta utan at dei som er mot noko av streikebodskapen blir stempla som fiendar av klimaet.

Jeg syns folkestyre og engasjement er flott, og oppfordrer alle til å bruke stemmeretten sin for å styre samfunnet i den retningen de ønsker.

Klima er viktig, og rent praktisk kan et aktivt skogbruk, med planting, rett skjøtsel, hogst og bruk av tre være et viktig bidrag i klimakampen. Et aktivt skogbruk binder CO2 og bruk av tre i bygg er god karbonfangst. Så om ungdom tar sommerjobb med å plante skog, er det også et bidrag i kampen for klimaet

-vi skal ikke være redde for at barn og unge engasjerer seg i skoletiden. Alternativet er så mye verre!

Skolegang er også viktig og det er mange måter å få frem engasjement og ta opp utfordrende spørsmål på uten at det fører til økt fravær og uten at det går utover skolegangen

Støtter likevel skolestreiken 

Vi må hele tiden se etter nye tiltak som kan hjelpe. Engasjement nytter!

Selv er jeg blitt 64 år. Jeg har barn og snart barnebarn. Jeg har alltid vært opptatt av miljøpolitikk og var, som ungdom, medlem av AUFs miljøpolitiske utvalg. Jeg blir mer og mer bekymret for det som skjer i kjølvannet av klimaendringene. Det siste vi nå så, var de urovekkende meldingene om at Grønlansisen også smelter undenfra. Vi som er godt voksne i dag, kan ikke bare fortsette på samme kurs. Vi har et ansvar for hva vi overlater til de neste generasjonene. Derfor synes jeg det er flott at unge setter seg inn i hva dette handler om, og at de stiller klarer krav til oss som er folkevalgte politikere i kommuner, fylker og på Stortinget. Det må de fortsette med. Min erfaring som politiker gjennom mange år, er at det ikke er nok å ta opp en sak én gang. Det må gjentas og gjentas.

Eg synest at det er flott at unge engasjerer seg i samfunnsdebatten, og klimaspørsmålet er det viktigaste i vår tid og for komande generasjonar.

Fordi dette er den største utfordringen vi står overfor, vi gjør for lite og toget for å få gjort nok er i ferd med å gå

Jeg mener det er bra at unge tar et tydelig standpunkt i en så viktig sak.

Kampen mot klimaendringene er vår tids mest krevende sak og jeg har respekt og forståelse for at ungdommen vil markere dette med å bruke én skoledag til å streike. 

For mange unge utan stemmerett er dette det sterkaste verkemiddelet dei har, og saka er klart viktig nok til å ta det i bruk.

Streiken vil nok gjere inntrykk og bli lagt merke til i kommunestyrer, fylkesting og på Stortinget. Dei menneskeskapte klimaendringane er ei av vår tids største utfordring, truleg er det den aller største. Og eg meiner det er behov for eit taktskifte i klimapolitikken. Eg forventar at ungdommane blir lytta til, og oppmodar alle som streikar om å halde fram med engasjementet – gjerne gjennom å bli aktiv i eit politisk parti og dermed kunne påverke innanfrå,. 

Ungdommenes stemme må tas på alvor, klimatrusselen er reell. Dette engasjementet bør også brukes i relevante fag som naturfag og samfunnsfag.

Jeg håper også skolen plukker opp dette sterke budskapet og sørger for at klima og miljø kommer enda høyere på dagsordenen innen undervisningen. En vellykket omstilling krever både politisk engasjement og solide kunnskaper»

Det er veldig bra med et tydelig klimaengasjement fra elevene, og vi vil oppfordre skolene til å legge til rette for at elevene deltar i politiske diskusjoner. De bør også se om de kan bruke dette i undervisningen, f.eks. i samfunnsfagene eller naturfag.

OBS: Etter at saka vart publisert har Ap teke kontakt og presisert at ho støttar streiken, og tok det for gitt at det kom fram. 

Jeg håper også skolen plukker opp dette sterke budskapet og sørger for at klima og miljø kommer enda høyere på dagsordenen innen undervisningen. En vellykket omstilling krever både politisk engasjement og solide kunnskaper»

Jeg er glad for dette brennende engasjementet. Det er verdifullt og framtidsretta og en sterk oppfordring for alle til å engasjere seg og gjøre noe med en økende katastrofe som truer kloden vår.

-Opprøret er et uttrykk for høy klimabevissthet, retten til å protestere, retten til å organisere og retten til å kreve endring. For å nå klimamålene så trenger vi en klimabevisst befolkning. 

– Ungdom er morgendagens velgere og politikere. Deres engasjement er et lyspunkt!

– De unges kamp mot klimaendringene er svært viktig, og vi skal ikke overse protestene fra de som arver kloden. Jeg skjønner at ungdommene er utålmodige, det er jeg og.

Det vi ser nå, er en generasjonskamp der kortsiktig bilpopulisme står mot velferd og frihet for alle kommende generasjoner. Jeg er stolt av ungdom som tør å stille de voksne til ansvar og kreve en helt ny klima- og miljøpolitikk. Politikerne i Norge har sviktet når det kommer til å kutte utslipp. Det prøver vi i De Grønne å gjøre noe med. Derfor håper jeg at så mange unge som mulig bruker stemmeretten sin ved dette lokalvalget, for halvparten av Norges utslipp kan kuttes av kommunepolitikerne våre. Derfor er dette valget veldig viktig for klimaet.

– Jeg har levert inn et forslag i Stortinget om at ungdom som deltar i politisk streik, som i klimastreiken, ikke skal få fravær på skolen. Det skal ikke straffe seg å stå opp for vår tids viktigste sak. Jeg håper at alle de andre partiene vil stemme for når saken skal voteres over i Stortinget til høsten.