Halvparten av bachelorstudentane fullfører ikkje grada på normert tid, ifølgje tal frå SSB. Fleire kvinner enn menn fullfører, og dei yngste fullfører oftast.
NPK-NTB-Isabel Bech
NPK-NTB-Isabel Bech

I perioden 2008–2012 byrja om lag 167.000 studentar på eit bachelorstudium for første gong. Kvinnedelen var på 59 prosent.

Blant studentane som fullfører på normert tid, er det store forskjellar mellom kjønna, ifølgje Statistisk sentralbyrå.

Tre år etter studiestart hadde 50 prosent av kvinnene fullført ein bachelorgrad, medan 43 prosent av dei mannlege studentane hadde gjort det same.

Les også: Over 200 studentar utestengde frå norske universitet og høgskular

For få fullfører

– Det er for få studentar som fullfører på normert tid. Det er behov for meir kunnskap om desse studentane, seier forskings- og høgare utdanningsminister Iselin Nybø (V) til NTB.

Regjeringa har innført nye reglar for studielån, som har vorte møtt med store protestar frå studentar og studentorganisasjonar. Etter dei nye reglane blir 25 prosent av studielånet omgjort til stipend på grunnlag av studiepoeng, medan dei siste 15 prosentane blir omgjorde for dei som fullfører grada.

Målet er å få fleire enn to tredelar av studentane i dag til å fullføre eit starta løp. Slik reglane er i dag, får ein omgjort dei siste 15 prosentane uansett kor lang tid ein bruker på å fullføre.

Nybø seier det er for tidleg å seie om det er aktuelt å gjere endringar her.

Les også: Crystal (24) begynte på høgskulen då ho var 8 år gammal

Økonomifag kjem dårleg ut

Det er store forskjellar i fullføringsgraden mellom dei ulike fagfelta. Flest studentar som tar samferdsels- og sikkerheitsfag og andre servicefag, fullfører. Mellom anna politiutdanninga kjem inn under dette fagområdet.

Deretter kjem helse- og sosialfag og idrettsfag. Her fullførte høvesvis 68 og 55 prosent av studentane på normert tid.

Dårlegast ut kjem økonomiske og administrative fag (39), og dessutan humanistiske og estetiske fag (41).

Felles for fagfelta der studentar er best til å fullføre, er at studiane ofte leier fram til ein bestemd yrkestittel, til dømes sjukepleiar- og politiutdanninga.

Store delar av undervisninga er ofte obligatorisk, studentane får tett oppfølging frå utdanningsinstitusjonen sin, og studiane er i større grad relatert til den framtidige yrka til studentane.

Les også: Språkrådet er uroa over mykje engelsk ved universiteta

Praksis kan vere nøkkelen

Nybø meiner praksis og tilknyting til arbeidslivet kan vere nøkkelfaktorar til å få studentar til å fullføre.

Studentar som i dag har praksis gjennom studiane, må få betre praksis, meiner ho. Dette kan til dømes gjelde sjukepleiarar og lærarar.

– Og så er det mange fagfelt der studentane meiner det er for lita tilknyting til arbeidslivet. Her må vi vurdere korleis praksis kan brukast som eit tiltak, seier Nybø.

Ho trekker fram humanistiske fag som eit fagfelt der studentar ofte slit med å sjå korleis dei kan bruke kompetansen sin i arbeidslivet.

Les også: Veksling mellom skule og praksis gir høgare motivasjon

Dei yngste fullfører oftast

Årsaka til at fleire jenter enn gutar fullfører innan normert tid, kan ha samanheng med at jenter i snitt gjer det betre enn gutar i grunnskulen.

Ved avslutta grunnskuleutdanning har jenter i snitt 4,6 fleire grunnskulepoeng.

Også alder speler inn. Nesten halvparten av studentane som var under 21 år då dei byrja, hadde fullført ein bachelorgrad innan tre år.

Det same gjaldt 51 prosent av dei som var mellom 21 og 24 år. Til samanlikning fullførte 42 prosent av studentane mellom 25 og 29 år innan tre år, og for dei eldre aldersgruppene er tala endå lågare.

 

Oppdatert: tysdag 11. juni 2019 08.36

Kommentarar

ANNONSE