Det har vorte for vanskeleg å reparere mobiltelefonen, meiner Anine Dedekam Moldskred i Restarters Norway. Men skipet kan vere i ferd med å snu.

– Varene er ikkje designa for å verte reparerte. Forretningsmodellen til bransjen er at folk heller skal kjøpe nytt – og gjerne billige ting som ikkje varar så lenge, seier Dedekam Moldskred, prosjektleiar og talsperson i Restarters Norway.

Lim i staden for skruar. Plast i staden for metall. Programvareoppdateringar som gjer at eldre produkt vert utdaterte. Eigne typar skruar og verktøy. Tida då ein kunne dra fram verktøykassa og gi småelektronikken nytt liv heime på kjøkenbordet, er så godt som forbi. No krev det spesialutstyr, spesialkunnskap og tolmod berre for å byte batteri i mobiltelefonen.

NRKbeta-kommentator Erik Solheim kalla det i 2019 ein «forbrukerfiendtlig kamp mot retten til å reparere det du eier». Ifølgje han viser bransjen sjølv til fysisk tryggleik, datatryggleik, fysisk kvalitet og meir avanserte delar. Til dømes krev det betre forseglingar dersom ein mobiltelefon skal vere vasstett, og sjølve skjermen på dagens mobilar er meir avansert enn på ein gammal Nokia 3310.

Det krev både utstyr og kunnskap for å byte delar i ein moderne mobiltelefon. Foto: Unsplash/Joel Rohland

Kastar brukbare ting

I ei undersøking gjort av renovasjonsselskapet Bir, kom det fram at halvparten av elektriske og elektroniske ting som vart kasta på søppeldynga, var fullt brukbare eller kunne reparerast.

Ifølgje ei anna undersøking gjort for Framtiden i våre hender, kan det ligge så mange som 10 millionar ubrukte mobiltelefonar i skuffer i norske heimar.

Nordmenn kastar faktisk mest elektronikk i verda.

– Designet må endrast

Anine Dedekam Moldskred, prosjektleiar og talsperson i Restarters Norway. Foto: Privat

Restarters Norway byrja å arrangere såkalla fiksefestar i Oslo i 2016. Der kan ein ta med seg elektronikk og få hjelp til å fikse han.

Knuste mobilskjermar og dårlege batteri er gjengangarar på fiksefestane. Andre har med kjøkenmaskiner, musikkinstrument og symaskiner.

Restarters stiller med kompetente fiksarar. Kva ein forbrukar klarar å fikse sjølv, varierer, men som regel er det kompliserte prosessar. Ikkje mange veit korleis mobilen ser ut inni.

– Viss folk får meir kunnskap, er vi eitt steg vidare, men ein kan ikkje vente at den jamne forbrukar skal ha 100 ulike typar skruar, varmepistol, multimeter og loddebolt.

– Designet må endrast for at mobilane skal verte lettare å reparere, seier Dedekam Moldskrem.

Retten til å reparere

EU vedtok i fjor retten til å reparere, som vil krevje at elektronikkprodusentar lagar produkt som er enkle å reparere og resirkulere, og som i hovudsak brukar resirkulert materiale.

Apple skal byrje å selje reservedelar til einskildkundar i USA til neste år. Foto: Unsplash/Estúdio Bloom

Retten til å reparere har også nådd giganten Apple, som lenge har vorte kritisert for å gjere det vanskeleg for forbrukaren å reparere produkta. Reservedelane deira har nemleg vore atterhalde autoriserte reparatørar. Til neste år vil Apple byrje å selje skjermar, batteri og kameradelar til Iphone 12 og 13 til einskildkundar i USA. Salet kjem til andre land seinare.

Dedekam Moldskred i Restarters Norway håpar at grepet vil føre til faktiske endringar.

– Dette er heilt nye tonar frå Apple, som har brukt millonar på å forhindre regelverk for meir tilgjengeleg reparasjon. Detaljane er vel å merke ikkje kjende enno. Vi håpar at programmet ikkje berre er ein kampanje der Apple i praksis held fram med å kontrollere all reparasjon av produkta sine, seier ho.

– Umogleg å ta berekraftige val

Men det er ikkje berre produsentane som gjer det vanskeleg for forbrukaren å reparere varer. Også elektronikkjedene ber skuld, meiner Dedekam Moldskred.

– Det er umogleg for forbrukaren å ta berekraftige val i dag. Ikkje berre pushar butikkane ut dårlege varer, men dei fleste har heller ikkje reparasjon i butikk. Varene må sendast langt, og det tek altfor lang tid. Det er meir attraktivt og lønsamt for dei å berre gi eit nytt produkt, seier ho.

Reparasjon er ofte dyrt og upraktisk, meiner Anine Dedekam Moldskred. Foto: Unsplash/Kilian Seiler

Ho meiner at dårleg tilgjengelegheit er den største grunnen til at fleire av oss vel å kjøpe nytt framfor å reparere. Nokre kjeder har satsingar på reparasjon, men tilbodet er ofte smått, lokalt og vert ikkje marknadsført, seier ho.

– Tilgjengelegheita er nesten ikkje-eksisterande. Det er vanskeleg å finne informasjon om reparasjon, anten du vil bruke ein uavhengig reparatør eller gå til elektronikkjedene. Eg skulle ønske at Elkjøp og Power brukte ein del av det enorme overskotet sitt på å marknadsføre at dei også driv med reparasjon.

Fødselshjelp for reparasjonsbransjen

Madeleine Schøyen Bergly, kommunikasjonssjef i Elkjøp Norge AS, opplyser at det kostar 3.750 kroner å byte skjerm på ein ny telefon, og 1.250 kroner å byte batteri hos dei.

Kor lang tid det tek, varierer og er avhengig av om verkstaden må bestille nye delar. Det tar vanlegvis mellom éin og fem dagar.

Madeleine Schøyen Bergly er kommunikasjonssjef i Elkjøp Norge AS. Foto: Presse

– Vi råder absolutt kundane våre til å sjå om det er mogleg med reparasjon, før ein kjøper ei ny vare. Det er ikkje alltid lett å vurdere på eiga hand, og difor anbefaler vi at dei kjem innom med varene sine, så kan vi vurdere det saman, skriv Bergly i ein e-post til framtida.no.

Ho fortel at kjeda har flytta nokre reparasjonstenester ut i butikkane, så det skal verte enklare for kunden å velje reparasjon.

Ho fortel at kundar berre vil betale 30–50 prosent av prisen for eit nytt produkt for ein reparasjon.

– Difor ber vi om at styresmaktene kan bidra til fødselshjelp for reparasjonsbransjen og fjerne momsen på reparasjonar, skriv ho.

– Bransje med mange utfordringar

Siri Røhr-Staff, Nordisk PR- og kommunikasjonssjef i Power International AS, som driv dei norske Power-butikkane, meiner at det er eit godt poeng at kjedene kan verte betre på å opplyse om moglegheitene for reparasjon.

Ho fortel at Power har starta eit initiativ med pant, reparasjon og gjenbruk av produkt med større og mindre feil.

– Men vi legg ikkje skjul på at vi er del av ein bransje med mange utfordringar kring forbruk, avfall og miljø. Dette arbeider vi kontinuerleg med, skriv ho i ein e-post til framtida.no.

– Vi er berre i byrjinga av noko stort som forhåpentlegvis vil bidra til at det vert kasta færre elektriske produkt og at materiale som kan verte gjenvunne, vert gjort tilgjengeleg.

Ho skriv at retten til å reparere, og andre viktige tiltak frå EU, gjer at produsentane no må selje varer med tilgjengelege ekstradelar, og som kan reparerast.

– Dette med «dårlege varer» er det stort fokus på om dagen. Både produsentane og vi går i retning av betre og meir miljøeffektive produkt, skriv ho.

Å byte ein knust skjerm på ein ny mobiltelefon kan koste fleire tusenlappar. Foto: Unsplash/Ashkan Forouzani

Anine Dedekam Moldskred i Restarters Norway, meiner at politikarane no må komme på banen og sikre at reparasjon er tilgjengeleg, også økonomisk.

– Vi vil styrke reparatørane i Noreg; ikkje at dei skal få dårlegare løn. Vi kan ikkje gjere noko med timeløna i Noreg kontra Kina.

Restarters Norway og resten av miljørørsla ønsker difor mellom anna å fjerne momsen på reparasjonar. Dei får også støtte av Forbrukarrådet.

– Folk er villige til å reparere. Å ta vare på tinga våre, ligg ibuande i oss. Når ein opnar for det, skjer det ofte ei endring, seier ho.


Illustrasjonsfoto: Blake Wisz/Unsplash
ANNONSE