Denne artikkelen er eldre enn 1 år gamal. Det betyr at noko av informasjonen kan vere utdatert.
– Det var sjølvsagt vanskeleg å skrive om noko så ærleg, men det er verd det. Eg håpar dei som slit søker hjelp og byrjar å snakke, medan dei som har det bra spør om andre har det bra og ikkje dømmer andre for mentale problem, seier vinnaren på melding til Framtida.no.
– Bokstaveleg talt livsviktig
Vinnar Isak Svarstad Ellefsen (17). Foto: Tove K. Breistein.
Nok ein gong har Universitetet i Bergen delt ut pris i konkurransen Ta ordet!.
61 vidaregåande skular har delteke i konkurransen i år, og juryen enda opp med seks finalistar.
Vinnaren er den som heldt den beste talen og årets tema var «mot».
Ein einstemmig jury stemte fram Isak Svarstad Ellefsen (17) frå Bergen Private Gymnas som vinnar av premien på 10.000 kroner, med sin tale om mental helse.
– Juryen kjende seg sterkt rørt av denne talen og trur mange vil kjenne det på same måten. Dette er ord som kan utrette noko. Me trur dei kan redde liv, sa juryleiar, skribent og professor i medievitskap, Anders Johansen om talen.
I talen er Ellefsen svært personleg og fortel mellom anna om eigne sjølvmordstankar.
– Eg skreiv om dette fordi det er mi hjartesak og er bokstaveleg talt eit livsviktig tema som folk diverre veit for lite om og er redde for å spørje om, seier han til Framtida.no.
Han meiner likevel det var verd det så lenge han kan ha hjelpt berre eín person.
– Dette er ord som beveger
Seks finalistar var valde ut blant bidraga og onsdag 09. desember vart finalen sendt digitalt.
Juryleiar Johansen, sa under utdelinga at alle finalistane har greid å vise at dei kan utrette noko med ord.
– Me har fått noko å tenke på. Me har kjend oss trefte og rørte. De har utfordra oss, og det er slik det skal vere. Dette her er ord som beveger, både intellektuelt og følelsesmessig. Det er utfordringar til å tenke seg om, kjenne etter og kanskje også å foreta seg noko, sa han mellom anna.
Her er vinnartalen Alene:
Utenforskap
Rykter
Angst
Depresjon
Alene
Du ligger i sengen og føler deg helt alene.
Du er i et endeløst hav og du føler at du drukner.
Du prøver å svømme, men du klarer det ikke.
Du ligger i sengen din, alene.
For et år siden holdt jeg på å drukne i det mørket.
Jeg hadde tenkt å avslutte alt.
Forsvinne fra det hele, og endelig få fred.
Jeg hadde følt det sånn lenge.
Jeg var redd for at hele min verden skulle kollapse rundt meg.
I barneskolen ble jeg holdt utenfor og mobbet.
Det glemmer jeg aldri, og det satte dype spor.
Jeg ble redd for at jeg var ikke var god nok.
At jeg var «unormal».
Redd for rykter om at jeg var en uberegnelig «raring»
Redd for å bli stemplet og hengt ut på sosiale media.
Men mest av alt var jeg redd for at det var MEG
som gjorde at jeg var annerledes
at det var min egen skyld at jeg følte det var noe galt med meg.
Jeg vet nå at jeg ikke er den eneste.
Forskning viser at tusenvis av nordmenn er redd for å søke hjelp.
Folkehelseinstituttets rapport om psykisk helse fra 2018 fastslår at 5 % av barn og unge behandles i psykisk helsevern årlig.
Fra puberteten og oppover øker tilfellene av depresjon og angst.
Folkehelseinstituttet anslår at 500 til 600 mennesker årlig tar sitt eget liv.
Du tenker kanskje at det er feigt å ta sitt eget liv.
At de som gjør det ikke tenker på dem som blir igjen.
Jeg tenker at det krever mot å ta sitt eget liv.
Det virker som om det krever enda mer mot
å snakke om utfordringene sine og be om hjelp.
Burde det ikke være omvendt?
Jeg hadde ikke ha trengt å være redd for å søke hjelp
De behøver ikke du heller.
Psykiske problemer er en del av det å være menneske.
Alle går gjennom mørke perioder i livet.
Alle opplever at livet plutselig treffer deg i ansiktet med en knyttneve helt ut av det blå.
Det er like vanlig som å spise frokostblanding,
men ingen skammer seg vel over Cornflakes eller Coco Pops?
Det er mye fordommer knyttet til mental helse.
Fordommer som at personer med psykiske utfordringer er uberegnelige og en fare for
andre. Media skriver om psykisk ustabile personer,
som har utført forferdelige handlinger mot seg selv og andre:
Selvskading, rusmisbruk, drap og overgrep.
Hvordan kan vi få bort tabuene og stigmaene?
Kunnskapen er ikke bra nok!
Vi forstår ikke at fordommene er falske.
Vi må være mer åpne, snakke om mental helse,
og ikke stigmatisere de som søker støtte og hjelp.
Sliter du, så snakk med en venn, familie, lærer eller legen.
Ta på alvor den som søker støtte hos deg. Lytt.
Ikke spre ufine meldinger.
Ta ansvar når du ser noen mobber.
Slik bidrar du til at færre får sår i sjelden, som aldri helt gror
Vi må stå opp for andre, og vise at de ikke er alene!
For å få til dette, trenger vi folk som er modige og åpne nok
til å fortelle om sine problemer.
Og jeg kan begynne.
Hei, jeg heter Isak Svarstad Ellefsen. Jeg er bipolar, har angst og depresjon.
Jeg har slitt mye og sliter fortsatt en del.
Men jeg har det bedre.
Til slutt åpnet jeg meg for en trygg voksen.
Hun tok meg på alvor og møtte meg med forståelse og støtte.
Hun involverte flere trygge personer rundt meg,
og hjalp meg inn i et system som forstod meg.
Nå får jeg den hjelpen jeg har behov for i de tunge stundene,
det er jeg takknemlig for.
Men mest av alt er jeg takknemlig overfor meg selv.
For at jeg turte å åpne meg,
vise meg svak og si at jeg slet.
Alene
Jeg følte meg ofte alene,
men nå vet jeg at jeg er en del av et fellesskap.
Dei andre finalistane var:
- Kristine Holden frå Malvik videregående skole med sin tale om religiøs undertrykking av Uighur-muslimer i Kina. Dette er ei folkegruppe som opplever systematisk undertrykking på grunn av trua si. Sjå talen her.
- Vilde Tanum frå Vestby videregående skole med sin tale om det å vere skeiv i eit samfunn der det endå ikkje følest heilt trygt å halde kjærasten sin i handa når ein går nedover gata. Sjå talen her.
- Karoline Rabben frå Bodin videregående skole med sin tale om tabu rundt onani og jenters seksualitet. – Det er jo heilt normalt, så kvifor tør vi aldri å ta praten om det? Sjå talen her.
- Elias Sahraoui frå Oslo katedralskole med sin tale om Holmlia, og at ein skal kunne vere stolt over den ein er, sjølv om heimstaden ditt har eit dårleg rykte. Sjå talen her.
-
- Les intervjuet med fjorårets vinnar, Mulki Mire Guled: – Målet mitt er at det skal bli slutt på omskjering av kvinner
– For å stoppa omskjering er ikkje eit forbod nok. Vi må endra måten folk tenker på, seier Mulki Mire Guled (22). Foto: Svein Olav B. Langåker
