EU-president Ursula von der Leyen sa onsdag at ho ønsker å opprette eit europeisk tryggingsråd, med leiarar frå EU, Ukraina, Storbritannia, Noreg og Canada.
Von der Leyen meiner Europa bør samkøyre svaret på større sikkerheitstrugslar. Det nye tryggingsrådet skal vere alliert med Nato. Samstundes meiner Von der Leyen at EU bør lage ein ny tryggingsprotokoll som liknar Natos artikkel 4. Det vil seie at medlemsland kan innkalle andre dersom tryggleiken deira er truga.
– Det er ikkje rom for nokon type tvil. Europa vil forsvare kvar einaste kvadratmeter av territoriet sitt, sa EU-presidenten i EU-parlamentet.
USAs forsvarsminister Pete Hegseth sa i fjor at Europa må ta ansvar for europeisk tryggleik.
Von der Leyen inviterte i det same møtet Canada til å bli eit «assosiert medlem» av unionen, for å samarbeide om teknologi, forsvar og energi. Ho viste til at det internasjonale regelbaserte systemet slår sprekkar. Invitasjonen frå Von der Leyen har fått Donald Trump til å reagere sterkt. Han kallar det latterleg og ei fiendtleg handling, og trugar med å innføre store tollavgifter eller avslutte handelen med Europa.
Ursula von der Leyen, president for EU-kommisjonen, vil utvide det Europeiske samarbeidet. | Foto: Justin Tang/The Canadian Press via AP
Knipen siger til venstresida i Sverige
Socialdemokraternas leiar Magdalena Andersson blir etter alt å døme ny statsminister i Sverige, etter at partia på venstresida så vidt kapra eit fleirtal på tre mandat.
Det blir truleg ein utfordrande periode for Andersson. Akkurat som i Noreg er Socialdemokraterna – søsterpartiet til Ap – nøydd til å samarbeide med parti som står langt ifrå kvarandre politisk: Vänsterpartiet (V), Centerpartiet (C) og Miljöpartiet de gröna. Både V og C har i valkampen avvist at dei vil samarbeide med kvarandre.
Ved seks tilfelle skal teknologien under trening ha brote med rammene den er programmert med. Éin modell skal ha gitt seg sjølv instruksjonar om å frigjere seg sjølv frå roller og identitetar som legg band på andre chat-robotar. Ein annan skal ha lasta opp filer på internett utan å spørje brukaren. Tidlegare i sommar samarbeidde 1200 av OpenAIs KI-agentar om å hacke seg inn i selskapet Hugging Face – utan at dei var bedne om det.
No slår OpenAI alarm om den enorme utviklinga på KI-feltet, og kastar seg på ønsket om regulering i bransjen. Anthropic har tidlegare sagt at den noverande veksten i bransjen kan utgjere ein eksistensiell trugsel. Ein Anthropic-topp sa nyleg at det er meir enn 10 prosent sjanse for at KI kan utslette menneskeslekta i det neste tiåret.
Både Google og Elon Musk har støtta ønsket om regulering, men Donald Trump nektar å innføre strengare rammer for teknologiutviklinga i USA. Han meiner nemleg at USA må ligge framfor Kina, som også har stor satsing på KI.
OpenAI-leiar Sam Altman er redd for å miste kontroll over teknologien han utviklar. | Foto: AP Photo/Jon Gambrell, File
Staten åtvarar om avhengnadsskapande sosiale medium
Som før anbefaler dei at unge mellom 13 og 18 har mindre enn tre timar skjermtid om dagen. Dei nye råda er meir konkrete om algoritmar, sosiale medium, smarttelefonar og digitale risikoar. Dei peikar også på avhengnadsskapande design og skadeleg innhald på appar som TikTok, YouTube og Snapchat.
Råda åtvarar spesielt om slankeinnhald og kroppspress, vald, porno, «lootboksar», digitale overgrep, sal av narkotika og seksuell utnytting eller utpressing.
Råda oppmodar foreldre til å sørge for at aldersgrenser vert følgde, snakke med ungdommane om å ha lukka profilar, oppmode dei unge til å seie ifrå viss dei opplever noko ugreitt og spørje kva dei ser på og speler.
Dessutan kan foreldre sørge for at måltid og felles aktivitetar er skjermfrie, i tillegg til soverommet.
Anbefalingane spring ut frå eit samarbeid mellom Medietilsynet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet.
Styresmaktene åtvarar om avhengnadsskapande design og skadeleg innhold i sosiale medium. | Foto: Solen Feyissa/Unsplash
Ed Sheeran mistar A-laget sitt
Turnébandet til Ed Sheeran droppar ut av konsertane han skal spele i USA i haust. Det same gjer fleire oppvarmingsartistar.
Det skjer etter at rapparen Macklemore vart utestengd frå den same turnéen på grunn av at han ytra støtte til Palestina frå scena. Det skal ha vore turnépromotøren Messina Touring Group som droppa Macklemore, etter at ein boikott vart sett i gang av milliardær Robert Kraft. Kraft eig Gillette Stadium i Massachusetts, som er ein av arenaene Sheeran skal opptre på i haust.
Sheeran skreiv i ein uttale at han hadde prøvd å bygge bruer og finne ei løysing, men at han ikkje var i stand til det, og at han ikkje kunne skuffe tilhengarane som hadde kjøpt billettar eller crewet.
– Dei som kjenner hjartet mitt, kjenner verdiane mine, la han til, og understrekte: «I am not complicit» (Eg er ikkje delaktig).
Det var artisten P!nk som sette i gang det heile, då ho førre veke delte eit innlegg som kritiserte Macklemore for å ta til orde for eit fritt Palestina, på Instagram.
Den norske artisten Sigrid, som varma opp for Ed Sheeran i sommar, rettar kritikk mot pengekreftene på toppen.
– Eg står i solidaritet med Palestina og synest det er forferdeleg at kommersielle aktørar misbruker makta si for å diktere og avgrense kunst og ytringsfridomen, seier ho til VG.
Ed Sheeran får kritikk på internett for å ikkje stå imot presset frå rike sionistar. | Foto: Andy Kropa/Invision/AP
Vekas lyspunkt: Studentar har betre livskvalitet
Færre studentar seier at dei har dårleg eller svært dårleg livskvalitet, ifølge Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT). I år er talet 23,3 – ein markant nedgang frå 31,1 prosent i 2022. Talet er også lågare enn i 2010 (31,8 prosent).
Studentane melder også om færre psykiske plager og mindre einsemd, og dei trivst betre på studiestaden.
Samstundes viser undersøkinga at mange studentar manglar ein økonomisk buffer. Éin av fire har vanskar med løpande utgifter, og nesten 9 prosent oppgir at dei har så mykje gjeld at dei ikkje veit korleis dei skal betale den tilbake.
For første gong har SHoT i år spurt studentane om KI. Over halvparten av studentane oppgir at dei brukar KI for å forstå fagstoff. Samstundes meiner 46 prosent at medstudentane deira går over grensa i bruken av KI.
Årets SHoT-undersøking viser ei betring i den mentale helsa og trivselen til norske studentar. | Foto: Brooke Cagle/Unsplash
Me bruker cookies og andre tekniske løysingar for å forbetra opplevinga di av nettstaden vår, analysera bruksmønster og levera relevante annonser. I den oppdaterte personvernerklæringa vår kan du lesa meir om kva for informasjon me samlar inn og korleis denne blir brukt. Les meir!Ok, eg forstår
Privacy & Cookies Policy
Privacy Overview
This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these cookies, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may have an effect on your browsing experience.
Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. This category only includes cookies that ensures basic functionalities and security features of the website. These cookies do not store any personal information.
Any cookies that may not be particularly necessary for the website to function and is used specifically to collect user personal data via analytics, ads, other embedded contents are termed as non-necessary cookies. It is mandatory to procure user consent prior to running these cookies on your website.
