Vekas viktigaste: 4000 barn drepne i Gaza, historias varmaste år og mogeleg mobilfri skule

Palestinske styresmakter: Over 4000 barn drepne på Gaza

Denne veka er det ein månad sidan Hamas sitt terroråtak mot Israel, som har eskalert konflikten mellom Israel og Palestina på ny.

10 818 palestinarar og om lag 1 200 israelarar har blitt drepne den siste månaden, ifølgje FN, som har henta tal frå palestinske og israelske styresmakter.

Av dei drepne palestinarane er 4 412 barn, som utgjer 40 prosent av dei rapporterte dødsfalla.

Torsdag kunngjorde det israelske forsvaret (IDF) at dei hadde rykt inn i Gaza by, som er den største byen på Gazastripa, der Hamas sine viktigaste operasjonar held til. Same dag varsla USA at IDF skal ta humanitære pausar dagleg.

Desse pausane skal vara i fire timar og vil gjera det mogeleg å sleppa inn humanitær hjelp som helse, mat og annan naudsynt bistand.

Diplomatar jobbar no for å få i stand ei våpenkvile frå israelsk side, i bytte mot utlevering av gissel som Hamas har teke til fange.

Maratonhøyring om habilitetssaker

Tysdag starta høyringsprosessen knytt til habilitetssakene hjå kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget.

Tre tidlegare og ein sitjande statsråd vart kalla inn for å forsvara seg i saker knytte til habilitet, innsideinformasjon og aksjehandel. Desse var Erna Solberg (H), Ola Borten Moe (Sp), Anniken Huitfeldt (Ap), Anette Trettebergstuen (Ap), Tonje Brenna (Ap) og Jonas Gahr Støre (Ap).

Dei siste månadane har fleire saker kring inhabilitet blitt avdekt. Det resulterte i at Borten Moe, Huitfeldt og Trettebergstuen måtte gå frå ministerpostane sine.

Økokrim annonserte sist veke at dei ikkje ville opna etterforsking av aksjesaka til Solberg og ektemannen Sindre Finnes. I dei åtte åra ho var statsminister, kjøpte og selde ektemannen aksjar for om lag 125 millionar kroner, som Finnes nektar for at har vore basert på informasjon frå Solberg.

Under høyringa sa den tidlegare statsministeren at ho ikkje hadde nokon grunn til å mistru opplysingane ho fekk frå ektemannen, men at ho framleis har ansvaret for å avklara sin eigen habilitet.

– Eg burde ha spurt og grave meir om dette, sa Solberg under høyringa.

– Det inkluderer å ha kjennskap til forhold hjå ektemannen min som kan ha noko å seia for habiliteten min, meiner ho.

Etter høyringsrunden har fleire medlemmar av kontrollkomiteen ytra at dei er skuffa over Solberg sin labre innsats for å avklara eigen habilitet.

– Ho gjekk langt i å skubba ektemannen framfor seg og ikkje ta ansvar for at ho burde ha gjort meir for å oppklara kva slags økonomiske interesser ektemannen hadde, seier kontrollkomitémedlem Lan Marie Berg (MDG) til Dagsavisen.

Grunnskulen kan bli mobilfri frå nyttår

Fredag førre veke gav kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) i oppdrag til Utdanningsdirektoratet å utarbeida ei tydeleg tilråding til norske grunnskular for å unngå mobilbruk blant elevane. Allereie over nyttår kan bestillinga bli realisert.

– Når det gjeld mobiltelefonen, så klarar eg ikkje å finne nokon gode argument for kvifor han skal ha ein naturleg plass i skulekvardagen til ungane våre, sa Nordtun i Politisk kvarter førre veke.

Lektorlaget stiller seg bak Nordtun sitt ønske om mobilfri skule. Ei undersøking blant Lektorlaget sine medlemmar viser at 75 prosent meiner mobilbruk er forstyrrande for undervisinga.

Elevorganisasjonen er derimot kritiske til forslaget, og meiner heller at mobiltelefonar bør integrerast i undervisninga.

– I samfunnet spelar mobilen ei nøkkelrolle, og me meiner skulen har eit ansvar for å førebu elevane på det i arbeidslivet. Ved å innføra ei nasjonal føring om at mobilen ikkje høyrer heime i skulen, mistar skulen den mogelegheita, seier leiar av Elevorganisasjonen, Petter Andreas Lona til NRK.

Lyspunkt: Kenyanarar får fridag til å planta tre

Måndag annonserte kenyanske myndigheiter ein ny offentleg fridag med mål om å reversera avskoginga som gradvis har gått føre seg gjennom mange år.

Fridagen vart annonsert av Kenyas innanriksminister Kithure Kindiki på X (tidlegare Twitter). I innlegget oppmodar Kindiki alle Kenyanarar til å delta, ved å planta eit eller fleire tre.

– På den dagen er det forventa at innbyggarar frå heile landet skal planta tre som patriotisk bidrag til den nasjonale innsatsen for å redda landet vårt frå dei øydeleggande effektane av klimaendringane.

Kenya, lik med mange andre afrikanske land, har opplevd stadig verre effektar av klimaendringar dei siste åra. 2023 er sjette året med øydeleggjande tørke som FNs kontor for organisering av humanitær innsats (OCHA) har kalla «ei hurtig utfoldande humanitær katastrofe».

Berre sju prosent av Kenyas landmasse er skog per i dag, men regjeringa har sett av 80 millionar dollar, litt under 890 millionar kroner, til å utvida skogane. Målet er no å utvida tredekket til ti prosent, ved å planta 15 milliardar tre over dei neste åra. Det vil bidra til å fanga karbon frå lufta, i tillegg til å gjera det lettare for dyr og planter å blomstra.