Vekas viktigaste: Mobilfri skule, medlemsjuks og kong Charles
Her er nokre av nyheitene som har prega mediebiletet den siste veka.
Birgitte Vågnes Bakken
Publisert
Mobilfri skule
Denne veka vart det kjent at Utdanningsdirektoratet (Udir) tilrår mobilfri skule. Dei har kome med ein rettleiar som skal hjelpe kommunane, fylkeskommunane og skulane å lage reglar.
Tilrådinga gjeld både i grunnskulen og for vidaregåande. På barne- og ungdomsskulen meiner Udir at også friminutta bør vere utan mobil. Det vil vere mindre strengt på vidaregåande, men også her er tilrådinga at skuletimane skal vere fri for mobiltelefon.
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) støttar Udir.
– Eg er heilt samd i tilrådinga frå direktoratet. Mobiltelefonen har ingen naturleg plass i norsk skulekvardag. Eg er trygg på at norske kommunar og fylkeskommunar følgjer nasjonale faglege tilrådingar, seier ho i ei pressemelding.
Elevorganisasjonen er på si side skuffa over tilrådinga.
– Vi stiller oss ganske negative til reglane, mykje av det er fordi ein ikkje anerkjenner danningsansvaret skulen har for mobilbruk og teknologi, seier leiar Petter Andreas Lona til NTB.
Kong Charles har fått kreft
Måndag gjekk det britiske kongehuset ut med at kong Charles (75) har fått kreft.
Dei opplyser at det er starta behandling, og at kongen difor er blitt råda av legane til utsetje oppgåver i offentlegheita. Han vil likevel ta seg av nokre statlege ærend og offisielt papirarbeid som normalt.
Det er ikkje kjent kva type kreft det er snakk om, men kreften skal vere oppdaga på eit tidleg stadium. Kongen vart i slutten av januar prostata-operert. Det var i samband med behandlinga for dette at kreften vart oppdaga, men det skal ikkje vere prostatakreft han har fått.
Kongehusekspert Trond Norén Isaksen seier til Dagbladet at kong Charles er mykje meir open enn det kongehuset var då dronning Elizabeth II var monark.
I uttalen frå Buckingham Palace står det at kongen ønskjer å dele om sjukdommen for å hindre spekulasjonar og i håp om at det kan bidra til forståing for alle som råka av kreft i verda.
Fuskereglar vedteke i Stortinget
Tysdag stemte fleirtalet i Stortinget for den nye universitets- og høgskulelova. Her er blir det opna for at studentar i grove fusketilfelle kan bli utestengde i til saman to år. Til no har straffa for dette vore maks eitt år.
Den nye lova definerer likevel ikkje kva som er fusk på eksamen. Det vil vere opp til lærestadane sjølve å definere dette. Norsk studentorganisasjon (NSO) synest ikkje det er nok. Dei ønskte seg eit nasjonalt regelverk.
– Lovendringane er små forbetringar, men langt frå det tydelege regelverket på fusk som vi ønskjer oss, seier NSO-leiar Oline Sæther til NTB.
Talsperson for høgare utdanning og forsking i Arbeidarpartiet, Lise Selnes, seier at lærestadene i den nye lova blir oppmoda til å samordne seg på fuskereglar, og at ho vil invitere dei til dialog.
Australsk forfattar dømd til døden i Kina
Australske styresmakter opplyser at Yang Hengjun (58), ein australsk forfattar som er fødd i Kina, har fått dødsdom i Kina. Yang er pro-demokrati-bloggar, og er skulda for spionasje. Yang har skildra seg sjølv om ein tidlegare tilsett i Kina sitt utanriksdepartement. Kina har ikkje sagt noko om kven han skal ha spionert for, ifølgje NTB.
Ifølgje nyheitsbyrået Reuters kjem dødsdommen fem år etter at forfattaren vart arrestert i Kina og tre år etter ei rettssak for lukka dører.
Den australske utanriksministeren fortel at regjeringa er skaka over at den australske statsborgaren er dømd til døden. Ho seier dødsstraffa kan bli gjort om til fengsel på livstid etter to år. Dei har kalla inn den kinesiske ambassadøren for å protestere mot dommen.
Dei siste åra har forholdet mellom Kina og Australia blitt litt varmare og statsminister Anthony Albanese besøkte Kina i fjor, som den første australske statsleiaren sidan 2016.
Oddmund Hoel svara om gamalt medlemsjuks
Oddmund Hoel (Sp) tok over som forskings- og høgare utdanningsminister etter at Sandra Borch (Sp) gjekk av som følgje av fuskeanklagar i masteroppgåva. No har den nye statsråden fått rulla ut ei eiga juksesak frå fortida i media. Denne handlar om medlemsjuks medan han var leiar for Norsk Målungdom.
Firda og Nettavisen omtalte saka først.
Hoel har erkjent at han var med på å rapportere inn for mange medlemmer for å få meir statsstøtte då han var ein del av leiinga i ungdomsorganisasjonen frå 1991 til 1994. Han seier det var ein utbreidd praksis på den tida i ungdomsorganisasjonar.
I 2003 vart fleire personar i målungdommen dømde til fengsel for medlemsjuks. Det som skjedde før 1998 vart rekna som forelda.
– Dette gjeld ei sak som var aktuell før dei fleste av dagens medlemmar vart fødde. Folk har sona straffa si og organisasjonen har betalt ned gjelda. Utover det har eg ingen kommentar, skriv dagens målungdomsleiar Tobias Christensen Eikeland til Framtida.no om Hoels medlemsjuks.
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) var orientert om saka før Hoel vart statsråd og meiner han kan få ansvar igjen.
Lyspunkt: Fleire elevar lærer samisk
Totalt har 2762 elevar i grunnskulen opplæring i nordsamisk, sørsamisk eller lulesamisk dette skuleåret.
Det er 216 fleire elevar enn førre skuleår, og ny rekord ifølgje ein gjennomgang som Framtidajunior.no har gjort av tala til Utdanningsdirektoratet.
– Det er denne utviklinga og politikken som Sametinget er for. Det er ein rett å få opplæring på samisk, og då er det ei stor glede at me ser ei slik utvikling, seier sametingsråd for utdanning og språk, Mikkel Eskil Mikkelsen til Framtidajunior.no.
● Les også: Rekordmange elevar får opplæring på samisk