Fleire jødiske grupper opnar for kjønnsnøytral mitzva

I jødedomen heiter seremoniane som markerer at ein blir vaksen ulike ting avhengig av kva kjønn ein har.

Marie Knutsen Bruntveit
Publisert

info

Denne artikkelen er eldre enn 1 år gamal. Det betyr at noko av informasjonen kan vere utdatert.

Denne saka var først publisert i Framtida Junior, søsteravisa til Framtida.no.

Joanna Zofia Spyra forskar på jødisk historie ved Universitetet i Bergen. Ho fortel at nokre jødiske grupper har begynt å halda kjønnsnøytrale B’nai Mitzva-seremoniar.

– Det er eit veldig godt tiltak som har blitt kjempa fram av LHBTQIA-aktivistar, men hebraisk er eit veldig kjønna språk. Det finst ikkje eit nøytralt ord som «dei» eller «hen» i hebraisk. B’nai betyr dei, men det er i hankjønn, fortel Spyra.

Ho seier dei nye seremoniane er ein god start, men at det trengst meir arbeid for å laga meir inkluderande feiringar.

Får velja sjølv

Ho fortel at dei jødiske seremoniane er ulike for kvart barn. Nokre vel å ha store festar med tema, andre vil ha ei mindre samling.

– Det er stor variasjon. For dei meir religiøse er det viktig å læra seg hebraisk og å studera toraen nøye før seremonien, medan dei mindre religiøse kanskje bruker meir tid på å læra om korleis samfunnet fungerer og korleis dei vil betra det, fortel ho.

Sidene i toraen med ei hand.
Under desse seremoniane får den som blir feira ofte sjansen til å lesa frå Toraen. Foto: Yonatan Sindel / Det israelske departementet for turisme

Gjera godt for samfunnet

Det viktigaste med desse seremoniane er Mitzvaen, som er det hebraiske ordet for påbod og forbod.

Før eit jødisk barn kan ha seremonien sin skal dei gjera eit mitzva-prosjekt, som er ei teneste til samfunnet. Desse prosjekta kan vera å samla inn pengar til gode formål, eller å hjelpa samfunnet på andre måtar.

– Det viktigaste er at ungdommane lærer å gje tilbake til samfunnet, fortel Spyra.


Borgarleg konfirmasjon i Oslo Rådhus. Foto: Berit Keilen / NTB / NKP