Regjeringa vil gi elevar rett til vidaregåande skule på ubestemd tid
Denne artikkelen er eldre enn 1 år gamal. Det betyr at noko av informasjonen kan vere utdatert.
Saka er oppdatert med kommentarar frå opposisjonen.
I dag har elevane berre rett til tre års opplæring på vidaregåande skule.
Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) vil endre dette til ein rett til opplæring heilt til ein fullfører. Dersom ein avbryt undervisninga undervegs i løpet, eller stryk i eitt eller fleire fag, skal ein ha rett til opplæring heilt til ein har fullført vgs, foreslår ho.
– Det er viktig for den enkelte som får fleire høve til å kvalifisere seg til arbeidslivet eller vidare studiar. I tillegg er det lønnsamt for samfunnet at fleire fullfører vidaregåande opplæring, seier kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) i ei utsegn til NTB.
Forslaget til den nye opplæringslova til regjeringa vart lagt fram fredag.
Den nye lova skal etter planen tre i kraft frå skulestart 2024.
Fleire fagbrev
Brenna trur ikkje at forslaget vil føre til at elevar tek vgs over fleire år for å få betre karakterar.
– Eg trur tvert imot at dei vil gjennomføre og komme seg vidare i arbeid eller utdanning, seier ho til NRK.
– Dette er store og viktige utvidingar av rettane til elevane som først og fremst skal gi dei som treng det, fleire år til å fullføre, og det skal gi elevane høve til å ombestemme seg, seier Brenna.
Kunnskapsministeren foreslår nemleg å la elevane byte studieretning på vgs så mange gonger dei vil fram til året dei fyller 19 år. I dag kan ein berre ombestemme seg éin gong.
Nytt er også retten til å ta fagbrev sjølv om ein har eitt frå før, eller har teke studieførebuande.
– Det betyr at dersom du er snikkar, kan du også bli røyrleggjar, seier Brenna.
- Les også: Elevar i distrikta vel oftare yrkesfag
Høgre er positive – Venstre vil ha fortgang
Høgre er positive til forslaga. Skulepolitiske talsperson Jan Tore Sanner påpeikar at det var Solberg-regjeringa som sende forslaget til ny opplæringslov på høyring i 2021.
Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner er nøgd med dei nye tala. Foto: Marte Garmann, Regjeringen
– Fullført skulegang med fagbrev eller vitnemål i handa er sjølve inngangsbilletten til arbeidslivet. Det er fint at dei som treng meir tid på å fullføre vidaregåande, no får det, seier Sanner.
Venstre meiner retten til å fullføre vidaregåande berre er ei oppfølging av forslaget frå Venstre og Solberg-regjeringa som Stortinget vedtok i 2021.
– Det burde gitt regjeringa god tid til å planleggje innføring av rettane frå i år av. Eg er skuffa over at dei dryger det heilt til 2024. Fullføringsretten er uansett kjempeviktig for å få fleire gjennom skuleløpet, seier utdanningspolitisk talsperson Abid Raja.
Freddy André Øvstegård (SV). Foto: Stortinget
SV og Raudt er skuffa
SV er skuffa over at det ikkje kjem strengare krav til at skulane må tilsetje utdanna lærarar og vil foreslå sterkare krav om dette.
– Det viktigaste for elevane vil alltid vere nok dyktige tilsette som ser dei, både fagleg og sosialt. Det blir det viktigaste for SV i arbeidet med opplæringslova, seier utdanningspolitisk talsperson Freddy André Øvstegård.
Også Raudt er skuffa over at det framleis blir opna for ufaglærte lærarar.
– Det er også mykje bra i regjeringsforslaget, men på dette kjernepunktet vil både elevar og lærarar tape, seier stortingsrepresentant Hege Bae Nyholt.
Kaisa Sundelin (24) ønskjer å undervise i kvensk, men slit med å oppnå undervisningskompetanse.
Foto: Kristian Alexandersen Barstad
