Når 9-18-åringar plukkar opp nyheiter, finn svært mange siste nytt på sosiale medium og nettaviser. Snapchat og vg.no er kjeldene som blir brukte av flest.
NPK-NTB-Mette Estep
NPK-NTB-Mette Estep
Fakta om nyheitsvanane til barn og unge
  • 91 prosent av alle 9-18-åringar oppgir at dei les, høyrer eller ser nyheiter ofte eller av og til, uavhengig av plattform.
  • Delen som følgjer med på nyheiter, er noko større blant jenter enn gutar, og han aukar med alder.
  • 87 prosent av 9-18-åringane som er på sosiale medium, les, ser eller høyrer nyheiter på denne plattforma.
  • Halvparten av 9-10-åringane bruker sosiale medium for å halde seg oppdaterte på nyheiter, medan nesten alle i aldersgruppa 15–18 år gjer det same.
  • NRKs Supernytt er svært populært blant 9-12-åringane, særleg dei yngste. 94 prosent av 9-11-åringane ser på Supernytt, mot 83 prosent av 12-åringane (dei eldre vart ikkje spurde om dette).
  • 83 prosent ser nyheiter på TV, 65 prosent les nyheiter i nettaviser og 52 prosent høyrer nyheiter på podkast og radio.
  • 56 prosent les ikkje nyheiter i papiraviser. Delen som les nyheiter i papiraviser er nesten halverte sidan 2016.
  • Når 9-18-åringane ser på youtubarar, bloggarar og påverkarar på nett, er innhald om musikk (62 prosent), dataspel (59 prosent) og tullevideoar (54 prosent) sett av flest.

(Kjelde: Barn og medium 2020)

LES FAKTALUKK FAKTA

Medietilsynets niande delrapport om Barn og medium 2020 handlar om nyheitsvanar og blir presentert onsdag. Over 3.400 9-18-åringar frå 51 skular i heile landets har delteke.

Ni av ti følgjer nyheiter, uavhengig av plattform. Nesten alle som bruker sosiale medium, les, høyrer eller ser nyheiter nettopp der.

Totalt 90 prosent av norske 9-18-åringar bruker eitt eller fleire sosiale medium, sjølv om aldersgrensa er 13 år.

I rapporten svarer 63 prosent av barn som er på sosiale medium, at Snapchat er det sosiale mediet der dei les og høyrer på flest nyheiter.

YouTube, Instagram og Facebook blir nemnt av høvesvis 51, 46, og 44 prosent av dei unge nyheitskonsumentane. 22 prosent seier dei får nyheiter frå det mykje diskuterte sosiale mediet Tiktok.

– Urovekkjande

Medietilsynets direktør Mari Velsand meiner det er godt nytt at såpass mange barn og unge oppgir at dei er interesserte i nyheiter.

– Men vi meiner det kan vere urovekkjande at flest konsumerer nyheiter i sosiale medium. Det er viktig å vere klar over at algoritmane er med på å påverke innhaldet vi får på denne typen plattformer, til dømes basert på kva vi liker, søkjer på og les. Det fører ofte til at ein får meir av det same innhaldet, og kan få ein lite variert nyheitsdiett, seier Velsand til NTB.

Velsand meiner det er viktig at barn og ungdom lærer seg forskjellane mellom redaktørstyrte medium og sosiale medium.

– Det er svært viktig at dei redaktørstyrte media tilbyr godt nyheitsinnhald som treffer dei unge, i dei kanalane dei er. Mange mediehus har heldigvis allereie komme eit godt stykke på veg, og lykkast med å vere relevante for dei unge, seier ho, og påpeikar at dei fleste redaktørstyrte medium òg distribuerer nyheiter i sosiale medium.

VG, NRK og lokalt på nett

Nettaviser er òg populært og veletablert for unge når dei finn nyheiter, og 65 prosent seier dei les, høyrer eller ser nyheiter der, ofte eller av og til.

Delen aukar betydeleg med alder: Frå 29 prosent blant 9-10-åringane, til 88 prosent blant 17-18-åringane.

Åtte av ti som les nettaviser, seier dei bruker vg.no, medan 45 prosent svarer nrk.no. Fire av ti seier dei les lokalavisa si på nett. Tre av ti svarer Aftenposten.no.

Dominansen til nettaviser og sosiale medium er ganske stabil dei siste åra, medan eitt tal som held fram med å endre seg, er delen barn og unge som les papiraviser: Fleirtalet, 56 prosent, seier dei aldri les papiraviser, medan berre 6 prosent seier dei gjer det ofte. Det har vore ein jamn nedgang i unge papiravislesarar frå 2016.

Foreldre heng ikkje med

Velsand trur kanskje foreldre vil bli litt overraska over at såpass mange barn følgjer med og at barna deira, særleg dei eldre barna, hentar nyheitene sine frå sosiale medium.

– Det er lett å spreie desinformasjon og falske nyheiter i sosiale medium. Sosiale medium har ingen redaktør som kvalitetssikrar innhaldet eller sørgjer for at etiske retningslinjer blir følgt, slik dei redaktørstyrte media har, seier ho.

Tidlegare i år sa ni av ti foreldre i Foreldreundersøkelsen 2020 at dei pratar med barna sine om innhald og opplevingar på nett.

Det viste seg då likevel at det er eit lite gap, særleg når det gjeld dei yngre, mellom kva foreldra trur om dei digitale medievanane til barna og kva barna sjølv rapporterer.

Joanna Piszizatowska (18) er den einaste i klassen som har brukt sosiale medium til å skriva om politikk i år. Ein ny studie fortel kvifor så få unge skriv om politikk i sosiale medium.
Joanna Piszizatowska og Steffen Tvedt Brekke går òg i politikk og menneskerettar-klassen på Vardafjell videregående i Haugesund. Foto: Svein Olav B. Langåker
Oppdatert: onsdag 30. september 2020 10.44
ANNONSE