Noregs første larvebrød selde over all forventning. Vaflar med larvemjøl har fått tommel opp. Det er utselt for larver på Austlandet, og det blir spådd å bli «den nye sushien».
NPK-NTB-Mette Estep
NPK-NTB-Mette Estep

Noregs einaste produsent av insekt til menneskeføde, Larveriet på Voss, har i år testa fleire produkt og har fleire på veg.

– Samla sett slo nok larvebrødet best an, og breiast, sidan det er lågterskel for «insekt-debutantar» å smake når insekta er usynlege. Samtidig vart vi overraska over at larvesnacks har vore så populært, seier larvegründer Marie Rødsten Sagen til NTB.

Butikkane på Austlandet er for tida utselde for produkta dei har i dag: Larvesnacks naturell, med chilismak og larver i lausvekt.

Det har gått sju år sidan ein nederlandsk professor spådde at insekt ville kravle inn i skandinavisk matlaging, men at det ville bli utfordrande og ta tid. Skandinaviske insektartar er små og uappetittlege på utsjånad og smak. Men når dei blir malne til mjøl, kan dei blandast i annan mat. Illustrasjonsfoto: Cornelius Poppe / NTB scanpix / NPK

Unge er positive

I sommar prøvde Smarthotel insekt som mat, med larvevaflar servert i Tromsø, Hammerfest, Sandnes og Oslo. I Hammerfest fekk heile 700 personar smake på éi helg. Denne veka var det gode tilbakemeldingar på vaflane som vart serverte til forbipasserande i St. Olavs gate i Oslo.

Erfaringa er at barn og unge generelt er meir opne for nye ting, inkludert insekt som mat. Larvebrødet selde til dømes godt til barnehagar og skular i samband med temaet «framtidas mat».

– Samtidig er erfaringa vår at initiell skepsis fort går over til begeistring for folk i alle aldrar, også pensjonistar. Ein viktig faktor er «settingen» insekta blir presenterte i, og viss fleire smaker, blir stort sett alle med, seier Sagen.

Kronprinsesse Mette-Marit og kronprins Haakon pirka i larver og grashopper på visinga «Uten insekt – ingen mat» i 2017, men nekta å smake då dei besøkte Noregs miljø- og biovitskaplege universitet (NMBU) på Ås. Kronprinsen smakte til slutt på ein brownie med innbakte mjølbiller og larver til pynt. Arkivfoto: Lise Åserud / NTB scanpix / NPK

Noreg satsar

Men poenget er ikkje å få nokon til å smake på noko berre for å få eit grøss. Det skal bli likt og bli ein naturleg del av kosten, noko FN i 2013 sa er nødvendig for befolkninga i verda om det skal bli nok mat til alle på ein berekraftig måte i 2050. På verdsbasis har insekt som menneskeføde tatt av dei siste fem åra, og Noreg er på glid.

I store delar av EU var det framleis ulovleg å produsere insekt til menneskemat i fjor, ifølgje ei oversikt frå Entonation.

Noreg har hatt eigne reglar og følgt med på utviklinga i EU, og 14. oktober løyvde Hedmark fylkeskommune 750.000 kroner til det internasjonale prosjektet KLIPP (Klimasmart proteinproduksjon). Det skal sjå på moglegheitene for storskalaproduksjon av insekt til menneskemat og dyrefôr i Skandinavia for den europeiske marknaden.

I grunngivinga for støtta blir det påpeika at nye lover i EU fører til at fleire insektarter vil bli godkjente som mat i nær framtid, og det vil opne opp for ein veksande marknad for insekt som kan etast.

KjelderFAO , Forbes og Interesting Engineering

Draumen om Ikea

Marie Rødsten Sagen i Larveriet minner om at mange delikatesser, som sushi, starta som uglesett fattigmannsføde. Larveriet jobbar no med larveøl, -ost og -sjokolade. Meny og Bakehuset vurderer å introdusere larvebrødet på nytt og utvide salet nasjonalt.

– Sjølvsagt er det ein kulturell barriere der som vil ta årevis å bryte ned, men samtidig så er det berre det – kulturelt, seier Rødsten Sagen.

KLIPP-prosjektet i Hedmark samarbeider med svenskane, og Ikea har allereie utvikla burgarar og kjøttbollar med insekt i samarbeid med Space 10 , men førebels ikkje introdusert dei for sal. Det kan Larveriet tenke seg å bli med på.

– På sikt vil vi veldig gjerne samarbeide med svenskane om å revolusjonere kjøttbollane deira, seier Sagen.

Samfunnsøkonom Nicolai Hagen er den eine av dei to gründerane i UnikMat. Verksemda sel matvarer av og med insekt. Foto: Ludvig Becker

LES OGSÅ

Kommentarar

ANNONSE