Fusjonskraft skal vere realisert innan 15 år
Verdsleiande teknologimiljø har sett seg eit nytt mål. Dei skal utvikle fusjonskraft på femten år. Lykkast dei, er vi eit langt steg nærare utsleppsfri og trygg kjernekraft.
Denne artikkelen er eldre enn 1 år gamal. Det betyr at noko av informasjonen kan vere utdatert.
– Det handlar om skala, og det handlar om fart.
Det seier Robert Mumgaard om kva som skal til for å lykkast med fusjonskraft i eit intervju med Nature.com.
Mumgaard er sjef for Commonwealth Fusion Systems (CFS). Saman med Massachusetts institutt for teknologi (MIT) i Cambridge, skal CFS bruke 15 år og 390 millionar kroner på å utvikle fusjonskraft.
Trygt og miljøvenleg
Med jamne mellomrom blir fusjonskraft omtalt som ei redning for framtida. Energiproduksjonen slepp ikkje ut klimagassar, og har heller ikkje har dei same problema som dagens kjernekraft.
Fusjonskraft blir laga ved å slå saman atom. To lette atom blir til eitt tyngre, og i prosessen blir det frigjort energi.
Kjernekraft som nyttar fusjon skal ikkje kunne gå løpsk, slik som dagens fissjonskraft kan finne på å gjere. Det er også vesentleg mindre problem med radioaktivt avfall. Frå sjøvatn kan ein hente nær sagt uavgrensa mengder råmateriale: hydrogenatom.
Problemet er at ingen – endå – har klart å danne helium av hydrogen utan å bruke meir energi enn ein får ut.
Det er det forskarane ved MIT og ingeniørane ved CFS skal løyse no. Det italienske energiselskapet ENI har spytta inn 50 millionar dollar, eller 390 millionar norske kroner, i arbeidet.
Må vere perfekt
At produksjonen ikkje kan gå løpsk, heng saman med at forholda må vere perfekte for at fusjonsprosessen skal halde seg i gang. Til det krevst store mengder energi.
LES OGSÅ: – Har lært oss å leve med Tsjernobyl
Håpet er at nye, kraftige superleiarar kan forsterke det magnetiske feltet som held det varme plasmadrivstoffet på plass. Det kan gjere reaktorane mindre, billegare, og lettare å bygge.
Om dei lykkast vil fusjonsprosessen avgje meir energi enn den brukar, og etter kvart kunne halde seg sjølv i gang og auke i intensitet.
– Vi kjenner oss veldig sikre på kva ytelse vi kan få om vi får til å bygge magnetar som er kraftige nok, seier Martin Greenwald, avdelingsleiar ved MIT sit plasma- og fusjonssenter.
Fusjonskraft
- I dagens kjernekraftanlegg blir atom splitta for å frigje energi (fissjon).
- Dei som jobbar med å utvikle fusjonskraft, har som mål å produsere energi ved å slå saman atom.
- Utfordringa er å hente ut meir energi enn det som blir brukt for å halde prosessen i gang.
