Ei arbeidsgruppe ved Høgskulen på Vestlandet foreslår å opprette eit språkpolitisk utval som saman med eit eige språksenter skal overvake bruken av både nynorsk, bokmål og engelsk ved den nye storinstitusjonen.

Eit språkpolitisk utval på leiarnivå og eit eventuelt språksenteret er “avgjerande viktig” for oppfølginga av dei språkpolitiske retningslinjene, seier arbeidsgruppa i framlegget sitt til språklege retningslinjer for høgskulen.

I framlegget heiter det vidare at Høgskulen på Vestlandet skal ha ein tydeleg nynorskprofil, dyrke klarspråk og “halde ved like og vidareutvikle eit nynorsk fagspråk innanfor dei profesjons- og arbeidslivsretta faga og utdanningane”. Men viktig er det òg å sørgje for god balanse mellom norsk og engelsk.

– «Bad english» er det nye verdsspråket. Det er nødvendig å kunne beherske sitt eige morsmål godt for å kunne bruke framandspråk på ein tilfredsstillande måte, seier leiaren for arbeidsgruppa, seniorrådgivar Georg Arnestad ved Høgskulen på Vestlandet, til høgskuleavisa Khrono.

Kunnskapsdepartementet løfta i romjula ein streng peikefinger til universitets- og høgskulesektoren og bad institusjonane skjerpe seg når det gjaldt krava til veksling mellom bokmål og nynorsk. I eit brev til institusjonane sa departementet at dei kom til å gjere målveksling til eit tema i styringsdialogen framover.

Arnestad er positiv, men avventande til signala frå departementet. Han kunne godt tenkt seg sterkare sanksjonar mot dei som ikkje lever opp til krava i mållova.

– Det er opp til departementet å avgjere sanksjonar, men store bøter hadde vore tingen. Det må svi på pungen å bryte mållova, seier Arnestad til Khrono.

LES OGSÅ

Kommentarar

ANNONSE