Klimastudentane Ragnhild og Håkon gjer det dei kan, men er ikkje særleg optimistiske for om Noreg klarar klimamåla sine.

mm

Meteorologisk institutt har rekna ut at Vestlandet får opp mot 40 prosent auke i nedbør dei neste 100 åra. For å handtere desse og andre klimaendringar, er det behov for både kunnskap og arbeidskraft.

Ved Høgskulen i Sogn og Fjordane gir det nyoppretta studieprogrammet Master in Climate Change Management studentane kunnskap om teknologi som vil vere nyttig for å handtere klimaendringane i framtida.

– Å studere klimaendringar er spennande fordi det inkluderer så mange ulike fagfelt, til dømes politikk, økonomi, klima og geologi. Vi må ta til oss mykje ulik kunnskap for å forstå alle dei ulike problema knytt til klimaendringar, fortel Håkon N.L. Heiestad (23).

– Vi lærer mellom anna å bruke statistikk og GIS (geografisk informasjonssystem) som verktøy for å handtere endringane i klimaet, seier Ragnhild Berge Feidje (23).

Dei to masterstudentane er ikkje imponerte over klimaprofilen i regjeringa sitt forslag til statsbudsjett. Ragnhild og Håkon er middels optimistiske til om Noreg når målet om å halde oppvarminga til under 1,5-grader.

– Eg skulle ønske vi når det, men dersom vi skal klare det, må det skje ting ganske kjapt, seier Ragnhild.

Bakgrunn: Stor interesse for ny master om klimaendringar

Framtidsidealistar
– Eg tek denne masteren fordi eg vil ta vare på jordkloden, seier Håkon.

Ragnhild er einig, og fortel om nokre av tiltaka dei gjer for å redusere sitt eige klimaavtrykket.

– Vi har redusert kor mykje kjøt vi et, og så tenker vi ein ekstra gang gjennom nye kjøp. «Treng eg eigentleg denne ekstra tingen?»

– I Sogn og Fjordane er det vanskeleg å kome seg rundt utan bil, så det blir noko køyring. Eg prøver likevel å få folk til å bli med på å spleise på bensinen, slik at vi er full bil når vi køyrer ein plass, seier Håkon.

Handtering av klimaendringar i er eit viktig fokusområde for Sogn og Fjordane, også for forskingsmiljøet i fylket.

Klimaspel for redusert privatforbruk
Karen Moberg er forskar ved Vestlandsforsking, og arbeider med å forstå korleis hushaldningar kan redusere forbruket sitt.

– Når målet om å halde oss til 1,5 grader temperaturauke er det nye målet, må endringane kome fortare enn det dei gjer i dag. Ved å nytte eit klimaspel ber vi forbrukarar om å hypotetisk kutte 50 prosent av utsleppa sine, fortel Karen.

Spelet vert testa på familiar i Noreg, Sverige, Frankrike og Tyskland. Framtida.no har tidlegare snakka med Carlo Aall, prosjektleiar ved Vestlandsforsking, om klimaspelet.

– Målet er å få kunnskap om kva folk flest vil vere villige til å bidra med for å redusere utsleppa. Deretter kan vi komme med forslag til korleis styresmaktene kan lage lover og retningslinjer som vil bidra til forbruksendringar i større grad enn dagens verkemiddel, seier Karen.

Les også kronikken til Sebastian Mernild, professor ved Høgskulen i Sogn og Fjordane: Er grensa nådd for global oppvarming?

Oppdatert: onsdag 24. mai 2017 16.13
ANNONSE