KRONIKK: Forandring fryder pleide bestefar å si til meg. Men hva mente han egentlig med det?

Yousef Shamari
Yousef Shamari

Reising
I hele mitt liv har jeg vært statsløs, og reising har vært en stor del av livet mitt. Jeg har aldri fått muligheten til å reise utenfor Skandinavia. Jeg har imidlertid hatt muligheten til å dra til Danmark og Sverige, men der er det ikke stor kulturforskjell sammenlignet med Norge.

Folk flest har positive assosiasjoner til begrepet reising. Fortellinger om reiser handler som oftest om spennende møter med fremmende kulturer, mennesker, steder, ja kanskje en helt ny opplevelse. For meg har reising stort sett vært en negativ opplevelse. Det har dreid seg om flytting, og hele tiden måtte forholde seg til nye miljøer. Det har vært veldig vanskelig å venne seg til nye omgivelser hele tiden fordi røttene ikke får feste noe sted.

Opplysningstiden
Opplysningstidens idealer handlet om å stille filosofiske spørsmål, undring, frihet, framskritt og fornuft. De idealene oppnår de som kan reise verden rundt, undre seg over eksotiske kulturer og stille filosofiske spørsmål til ulike mennesker i alle verdenshjørner. De er heldige, de utvikler seg selv og gjør framskritt som for eksempel å lære nye språk.

Språk
Språk var en utfordring med reising for meg. Som 2 åring flyttet jeg fra Tyskland direkte til Danmark og deretter Bergen, og møtte da utfordringen med å lære meg et nytt språk. Det å beherske språket er viktig, og på mange måter anser jeg språk som et våpen. Språket kan brukes til å forsvare seg, det får deg til å få venner, trygghet og ly. Følelsen av å stå utenfor fordi jeg ikke behersket språket kommer alltid til å være en del av meg, og minnene fra den tiden er veldig sterke.

Men språk kan også brukes som et våpen for å erobre, og nå verden. La oss ta for oss historikeren og filosofen Ludvig Holberg som skrev romanen ”Nils Klims reise til den underjordiske verden”. Romanen ble skrevet på latin og ble utgitt i Leipzig i 1741. Senere ble den spredt ut over hele Europa fordi den var også skrevet på dansk. Her ser vi tydelig og klart at språk spiller en ganske stor rolle. For meg har det vært utfordrende med tanke på at jeg kun snakket engelsk og tysk da jeg var liten. «man skal ikke miste lysten til å lære» var noe mor fortalte meg ofte. Og jeg ser at det har gitt resultater. Jeg ga ikke opp og lærte det norske språket og samtidig lærte jeg ganske mye av det norske kulturen, og dette hadde ikke hendt hvis jeg ikke hadde flyttet til Norge.

Når jeg ser tilbake, tenker jeg at hvis jeg ikke hadde flyttet, hadde jeg forsatt blitt værende i Tyskland og latt røttene mine få fotfeste der, og da hadde jeg opplevd annen type teknologi, enn jeg opplevde da jeg kom til Norge.

Teknologi
I Tyskland hadde barnehagen tak og vegger av glass. En byggeteknikk som åpenbart hadde kommet lenger enn Norges. Der hadde hvert barn sitt eget rom med toalett og vask. Sånn sett står barnehagen i både kulturell og teknologisk kontrast til den barnehagen jeg henter min lillebror i nå i dag. Selv om teknologi ofte spres, så er det kulturelt betinget hvorvidt man ønsker å bruke teknologien. Altså hvordan man vil prioritere teknologien og hvilke grupper i samfunnet som skal ha tilgang til den.

LES OGSÅ: Hva betyr det lille røde passet?

En ting som vi tar for gitt, er ikke sikkert at de har det i et annet land. For eksempel at det er vanlig å ha en kran for varmt vann og en for kaldt vann i England, mens vi i Norge har èn kran der hvor vi kan justere temperaturen vi vil ha. Noe vi kaller for blandebatteri.

Teknologi eller mangel på teknologi ser vi tydelig på romanen Robinson Crusoe. Hovedpersonen Alexander Selkirk, som tilbrakte fire år på en øy uten menneskelig teknologi, men sørger likevel for ordentlig mat, ly og ikke minst beskyttelse. I over 4 år levde han slik. Til slutt endte han imidlertid på et trygt sted sammen med andre mennesker, ly og alt det mennesker trenger i hverdagen. Selv om teknologien er tilgjengelig, er den kanskje ikke tilstrekkelig utbredt. Så, ja. Teknologien har mye å si for hverdagen vår, eller er jeg helt på jordet?

Resing er lærdom
Det er vanlig å koble sammen reise og læring. Man tilegner seg kunnskap når man er i bevegelse og når man utforsker omgivelsene. Det å sette høye krav til seg selv, er på grunn av nysgjerrighet.

”Hvordan kan man forbedre teknologien uten å reise? Hvis ikke Charles Darwin hadde lagt ut på reise, hadde vi kanskje ikke visst det vi vet i dag om artenes opprinnelse?” Det å reise er å lære. Mennesker utvikler seg moderne gjennom reising. Vi må heller ikke se bort at reise betyr å være i bevegelse og i stand til å lære. ”Men hvorfor er vi så opptatt av kunnskap?” For kunnskap er makt, eller tar jeg helt feil?

Normer og regler spiller en rolle
Når man ser alt det positive ved reising er det også viktig å se det negative. Det er viktig å ta hensyn til kulturen man møter. Normer og regler spiller en veldig stor rolle i samfunnet, og dette bør være bevisst på før man reiser. Skal du for eksempel besøke et islamsk land, og går der med bikini, vil dette oppfattes veldig feil, eller at du oppfører deg annerledes enn de andre. Så det har nemlig noe med holdninger å gjøre. Dette kan godt sammenlignes med Gullivers reiser der hvor hovedpersonen inntar plass i Lilleputtlandet etter en forferdelig storm. I dette landet er ikke innbyggerne høyere enn tommelfingeren til hovedpersonen. Og dermed anses han som gigantisk i forhold til befolkningen i Lilleputtlandet, og befolkningen tar og binder ham fast fordi han skiller seg veldig mye. Det tar ikke så lang tid før han frigjør seg selv fra Lilleputtenes spinkle tauverk og forsvinner. «Hvordan reagerer du når noen bryter dine normer?»

Så hva har reising gjort med meg?
Ut i fra opplevelsen jeg har hatt, har jeg forandret meg veldig gjennom disse årene. «Hvem hadde jeg vært hvis jeg ikke hadde flyttet vekk fra mine røtter?» spør jeg meg noen ganger.

Hvis jeg hadde møtt bestefar i virkeligheten, hadde jeg antakelig vært en annen person enn den jeg er i dag. Jeg har likevel lært å kjenne på følelsene mine. ” Er ikke følelser det viktigste som finnes for å ha en harmonisk psykisk helse?” Som jeg tideligere har nevnt i min første kronikk, Hva betyr det lille røde passet. For meg er følelser den verdenen som forteller meg hvem jeg er, med en enorm intensitet. Så ja, forandring har frydet meg. Man lærer tross alt å kjenne etter hvem man er ved å utforske omgivelsene sine. Helhetlig sett forstår jeg nå hva bestefar mente med at ”forandring fryder”.

Men er all forandring til det beste?

Oppdatert: onsdag 24. mai 2017 15.35
ANNONSE