Et forsvar for spynorsken

Nynorsken er på vikende front, og nå vurderer kunnskapsminister Kristin Halvorsen å fjerne egen karakter og eksamen i sidemål. Hun bør tenke seg nøye om, for det vil i praksis innebære aktiv dødshjelp for nynorsk som bruksspråk.

1907 ble sidemålsstilen innført i norsk skole. Tanken var at når nasjonen hadde to offisielle målformer, burde alle elever ha et solid grunnlag i begge. Det ville gi alle borgere reelle muligheter til å faktisk velge hovedmål selv. Og ikke minst: At borgere som velger ulike hovedmål likevel skulle kunne kommunisere med hverandre og jobbe sammen språklig.

Omtrent siden den gangen og frem til i dag har hovedkritikken mot ordningen vært at elevene blir dårligere i sitt eget hovedmål av å måtte bruke tid på å lære et sidemål. Dette er en kritikk som har noe for seg i teorien, men som i praksis ikke er dokumentert. Tvert i mot er hovedtendensen at man blir bedre i språk av å lære mer språk. Det er også dokumentert at nordmenn i større grad enn svensker og dansker har lett for å forstå ulike dialekter, så vel som våre skandinaviske søsterspråk. Dette tilskrives i stor grad den unike språksituasjonen i Norge.

Feilslutning av dimensjoner
Jeg er for mer valgfrihet i skolen. Ikke minst på videregående mener jeg det må være større rom for å velge ulike fagkombinasjoner og spesialiseringsgrader. Men noen fag må ligge fast, fordi de er så grunnleggende for forutsetningene til å mestre andre fag – og svært mange jobber (for nynorsk sin del anslått til ca. 500.000). Det handler i hovedsak om norsk, engelsk og matte.

De fleste er enige om at begge målformer må være en del av norskfaget. Men svært mange mener at det er unødvendig å ha egen karakter og egen eksamen i sidemål, og man heller kan lære sidemål gjennom å lese tekster og kanskje skrive litt av og til. Dersom målsetning er at man skal bli bedre i sidemål, tror jeg dette er ein feilslutning av dimensjoner. Det er opplagt at både lærere og elever naturlig nok vil nedprioritere sidemålet enda mer enn i dag dersom de ikke skal testes i det. Det forstår alle som kan noe om incentivstrukturer. Jeg har heller ikke registrert stemmer i debatten som tror elevene vil bli bedre i naturfag av å fjerne naturfagkarakteren.

Norskfaget er for omfattende
Jeg er likevel enig i at norskfaget har blitt for omfattende. Men dette skyldes i liten grad sidemål, som (som sagt) har vært der siden 1907. Det skyldes heller at norskfaget har blitt et slags sekkefag der man putter inn alt som ikke helt passer inn andre steder, slik som kulturhistorie, kommunikasjon, retorikk, reklameforståelse og mye annet. Om det er noe som burde være valgfritt er det etter mitt syn ikke gitt at sidemål står øverst på listen.

Dessverre frykter jeg at kampen mot sidemålsfaget egentlig er en skjult kamp mot nynorsken som sådan.

Det er helt fair å mene at man bare skal ha én målform i Norge. Men da er det eventuelt det man bør kjempe for. Å sakte undergrave nynorsken gjennom å svekke sidemålsfaget mener jeg er uredelig, og egentlig ganske feigt.

Minoritetsrettigheter
Hele poenget med at alle skal ha et grunnlag i begge målformer er jo at alle norske borgere skal kunne bruke hovedmålet sitt. Det hjelper fint lite å være god i nynorsk (eller bokmål), dersom de du skal jobbe med ikke har snøring. Da vil naturlig majoritetsmålformen dominere, og etter hvert ta helt over. Det vet alle vi som bruker nynorsk til vanlig. Når jeg skriver kronikker sammen med andre, eller på andre måter produserer felles skriftlige arbeider, ender vi alltid opp med å skrive bokmål. Rett og slett fordi de fleste bokmålsbrukere ikke har godt nok grunnlag til å kunne jobbe på nynorsk. Dette er sågar tilfelle når flertallet av de jeg jobber med skriver nynorsk, siden de fleste nynorskbrukere behersker bokmål betydelig bedre enn vice verca.

Jeg har for øvrig aldri hatt en jobb der jeg ikke har måtte ha et godt grunnlag i begge målformer. Det har vært tilfelle hele tiden mens jeg har jobbet i Venstre/Unge Venstre, som er landsdekkende organisasjoner. Det var tilfelle da jeg jobbet som journalist i en avis som brukte nynorsk. Og det var tilfelle da jeg jobbet som arbeidsgruppeleder ved Universitetet i Bergen, og måtte kommentere og rette skriftlige arbeider levert på begge målformer.

Jeg er glad jeg fikk et godt grunnlag i sidemål da jeg gikk på skolen. Derfor kan jeg blant annet skrive dette blogginnlegget på bokmål, selv om jeg vanligvis skriver på nynorsk – som faller meg mest naturlig. Jeg vil oppfordre alle mine bokmålsbrukende lesere til å tenke over følgende spørsmål: Kunne du gjort det samme?

Forstod ikke nynorsk
Så lenge både nynorsk og bokmål er lovlige målformer, er alle nordmenn i sin fulle rett til å bruke dem i alle sammenhenger. Dersom man for eksempel skal studere ved et universitet, er foreleseren i sin fulle rett til å bruke sin egen målform oppgavetekster, i pensum og i forelesninger. Jeg har selv tatt fag med bokmålsbrukende studenter som rett og slett ikke forstod nynorsken de hadde foran seg. Det forteller meg at sidemålsundervisningen er for dårlig. Det forteller meg at den ikke bør svekkes ytterligere.

Tvert imot burde undervisningen i sidemål endres og styrkes, for eksempel gjennom at man kan benytte læremidler på sidemål i andre fag enn norsk, og gjerne fra et tidligere stadium i utdanningsløpet. Da vil begge målformer bli en mer naturlig del av hverdagen. Eller kanskje man bør avslutte sidemålsundervisningen og gjennomføre eksamen i 2. klasse på videregående? Da vil man få et større fokus på faget, og unngår at det kommer på toppen av alt annet.

Aktiv dødshjelp
I bunn og grunn handler god norskundervisning om like muligheter. Det handler om at alle nordmenn skal kunne bruke den målformen som faller dem mest naturlig, og kunne bruke denne i studie- og yrkesliv.

Så er et likevel slik at nynorsken er på vikende front mange steder, og dette er sannsynligvis en selvforsterkende effekt. En elev på Fagerborg videregående skole sa i går at «nynorsk er et utdøende språk, og det må vi hjelpe til å drepe». Det er jeg ikke i tvil om at mange mener. Jeg er likevel ikke blant dem. Og jeg håper ikke Kristin Halvorsen er det heller.