– Bruk festivalane meir
Festivalar er publikumsmagnetar og kan gjere underverk for omdømmet til kommunane.
Denne artikkelen er eldre enn 1 år gamal. Det betyr at noko av informasjonen kan vere utdatert.
Slik bør festival- ane brukast
Likevel er det få kommunar som verkeleg brukar festivalane til å profilere seg.
– For mange kommunar, særleg i distrikta, er festivalane heilt klart ein uutnytta ressurs i profileringsarbeidet, seier direktør i Distriktssenteret, Halvor Holmli.
I ein ny studie av festivalar og kommunar utført for Distriktssenteret, viser Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) at kommunane er dårlege til å bruke festivalane i profileringa av staden, kommunen eller regionen. Både arrangørar av festivalar og kommunar gir utrykk for at potensialet for å gjere seg synleg ved hjelp av festivalane er stort.
Stad og identitet
Studien omfattar festivalar i 11 distriktskommunar. Den same gruppa av kommunar brukar store ressursar på å utvikle omdømmet sitt. Festivalar er ofte eit naturleg grunnlag for profilering av kommunen fordi dei byggjer på lokale identitetsmerke, som fjellfriluftsliv i Rauma og rakfisk i Valdres. Andre festivalar har ein gong for alle tilført eit nytt element som blir knytt til staden, som Ekstremsportveko på Voss.
SJÅ OGSÅ: Her er dei beste Veko-videoane
– Kanskje gløymer mange kommunar å nytte seg av byggjesteinane som alt ligg der – som til dømes festivalar, seier Holmli.
Dømet Rauma
Særleg i mindre lokalsamfunn er det samanfallande interesser i at bygda eller staden blir oppfatta som attraktiv. Rauma i Møre og Romsdal har gått inn for å bruke Norsk Fjellfestival som utgangspunkt for kommunen si eiga profilering. Medan festivalen dyrkar fjella, klatring og det enkle friluftslivet, vil Rauma vere ”verdas beste kommune for naturglade menneske”.
– At kommune og festival dreg i same retning, er til felles gagn, seier Holmli.
LES OGSÅ: Dette er årets festival
Passivitet overfor besøkande
Kommunale nettsider gjer lite bruk av festivalane. Dei elleve kommunane i den kvalitative studien nytta ikkje festivaldagane som eit høve til å reklamere for busetting, næringsetablering, hyttebygging eller ei større totaloppleving rundt besøket. Når mange besøkande og heimvende er samla i ein positiv setting, og attpåtil innafor eit avgrensa område, burde kommunen vere meir på hogget.
– Distriktskommunar bør særleg merke seg kva festivalar betyr for folk. Blant dei som kjem for å oppleve festivalar, finst det både innbyggjarar og potensielle tilflyttarar. Begge er gull verdt, seier Holmli.
Her kan du lese heile rapporten ”Festivalkommuner – samhandling mellom kommuner og festivaler”!
