Meiner 20 prosent nynorsklitteratur i skulen er for lite
Senterungdommen-leiar Nils Forren meiner elevar i barneskulen bør bli presenterte for meir nynorsk litteratur. Utdanningsdirektoratet svarar at dei har mange omsyn å ta.
– Eg trur at å møte nynorsk gir folk ei betre forståing for språk og kultur, seier Nils Forren, leiar i Senterungdommen, på telefon til Framtida.
Utdanningsdirektoratet (Udir) la førre veke ei ny liste ut på høyring, kor dei føreslår ungdomsbøker, sakprosa, dikt, eventyr og songar som lærarar kan bruke i norskundervisinga. Listene er rettleiande, og frivillige å bruke, slår Udir fast.
På listene finn vi mellom anna Pippi Langstrømpe, Folk og røvere i Kardemomme by og FNs barnekonvensjon for dei yngste. For elevane på 5. til 7. trinn føreslår Udir mellom anna Hør’a dagbok av Amina Sewali, Tordyveln flyger i skymningen av Maria Gripe, Nieidagorži/Pikefossen av Karen Anne Buljo, så vel som Max Manus av Andreas Iversen og Håndbok for unge antirasister av Tinashe Williamson og Thea Jacobsen.
Her er heile litteraturlista:
1. og 2. trinn:
Songtekstar:
Bjørnstjerne Bjørnson: «Ja, vi elsker»
Aasmund Olavsson Vinje: «Leitande etter Blåmann»
Margrethe Munthe: «Jeg snører min sekk»
Alf Prøysen: «Året rundt»
Klovner i Kamp: «Langt å gå»
Eventyr og segn
Asbjørnsen og Moe: «Askeladden som kappåt med trollet»
Nordsamisk segn: «Hvordan myggen kom til Sápmi»
Hans Ross: «Rennom rennom alle fast»
Romsk eventyr: «Salt i livet» («Lon ando trajo»)
Eva Scheer: «Den rike mannen og brødet»
Dikt, rim og reglar
Jacob Sande: «Gåsa, katten og hanen»
Andre Bjerke: «Farao på ferie»
Inger Hagerup: «Mauren»
Per Olav Kaldestad: «Sola»
Ingvild H. Rishøi: «Dyr som får venner 2»
Biletbøker og illustrerte barnebøker:
Astrid Lindgren: Pippi Langstrømpe
Thorbjørn Egner: Folk og røvere i Kardemomme by
Henrik Hovland: Johannes Jensen føler seg annerledes
Bjørn F. Rørvik og Per Dybvig: Vaffelfisken
Kari Stai: Jakob og Neikob – Stormen
Sakprosa
FNs barnekonvensjon
Agnes-Margrethe Bjorvand: Astrid Lindgren
Anna Fiske: Hvordan er det å være barn?
Bjørn Arild Ersland: Bjørnen sover
3. og 4. trinn:
Eventyr og segn
Asbjørnsen og Moe: «Østenfor sol og vestenfor måne»
Sørsamisk eventyr: «Da Stallo giftet seg med en trestokk»
Lulesamisk segn: «Kjempefuglen på Stetind»
Kvensk/norsk-finsk segn ved Just Qvigstad: «Hvorfor Pasvikelva er så brei»
M.B. Landstad: «Huldrene og tussene på frierferd»
H.C. Andersen: «Piken med svovelstikkene»
Songtekstar og dikt
Henrik Wergeland: «Vi ere en Nation vi med»
Henrik Ibsen: «Vi vandrer med freidig mot»
Isak Saba: «Samefolkets sang»
Halldis Moren Vesaas: «Fuglevise»
Knutsen og Ludvigsen: «Grevling i taket»
Faktabøker
Trond-Viggo Torgersen: Kroppen
Jon Ewo: Fortellingen om et mulig drap
Bjørn Ousland: Nordover – med Nansen mot Nordpolen
Erna Osland: Når det regnar i Afrika – ei bok om vêr og klimaendringar
Jan Chr. Næss: Ville dyr i byen
Barnebøker
Anne-Cath. Vestly: Aurora i blokk Z
Bjørn Sortland: Venezia-mysteriet
Lisa Aisato: Mine to oldemødre
Maria Parr: Tonje Glimmerdal
Håkon Øvreås: Brune
5., 6. og 7. trinn:
Songtekstar
Ivar Aasen: «Nordmannen»
Song på romani: «Romano Raklo»
Ragnar Hovland: «Kveldssong for deg og meg»
Musti: «gro harlem brundtland»
Dikt
«Trymskvadet»
Sigbjørn Obstfelder: «Regn»
Paulus Utsi: «Joiken»
Karen Anne Buljo: «Nattens lydige barn»
Ruth Lillegraven: «eg er eg er eg er»
Noveller
Dikken Zwilgmeyer: «Margrete Kind»
Åsta Holth: «Salt»
Johan Borgen: «Av en født forbryters dagbok»
Bent Haller: «Ispigen»
Lars Mæhle: «Juleevangeliet»
Barne- og ungdomsbøker
Maria Gripe: Tordyveln flyger i skymningen
Erlend Loe: Kurt koker hodet
Karen Anne Buljo: Nieidagorži/Pikefossen
Amina Sewali: Hør’a dagbok
Arnfinn Kolerud: Ivar får ansvar
Sakprosa
Sigbjørn Skåden: Samer
Tinashe Williamson og Thea Jacobsen: Håndbok for unge antirasister
Andreas Iversen: Max Manus
Kultur og identitet
Men det er for få bøker på nynorsk, meiner altså Senterungdommen-leiaren.
– Skal ein ha slike innhaldslister som skal bygge fellesskap og gi oss ein felles kultur og identitet, er det viktig at ein viser heile landet. Vi i Senterungdommen meiner det er tydeleg at det skal vere meir nynorsk, seier han.
I forslaget som er på høyring, er det om lag 20 prosent litteratur på nynorsk. Forren vil ikkje slå fast ein konkret andel, men meiner det er for lite.
Han meiner det er viktig at elevane i grunnskulen møter nynorsk, sidan det er ein viktig del av den norske kulturhistoria og nasjonsbygginga.
– Det vart laga eit eige språk for ein eigen nasjon, og det er veldig mange i Noreg som brukar nynorsk. Folk møter det generelt i kvardagen. Då er det viktig at ein møter det på skulen, seier han.
– Mange omsyn
Hedda Birgitte Huuse, avdelingsleiar i Utdanningsdirektoratet, skriv i ein e-post til Framtida at listene skal balansere ei rekke omsyn.
Innhaldet skal vere knytt til læreplanen og verdigrunnlaget til skulen, og bidra med felles referanserammer og innsikt i mellom anna historie, kulturarv og tradisjonar.
– Dei skal òg bidra til kunnskap om samisk og nasjonale minoritetar sin kultur og samfunnsliv, og uttrykke mangfald på ulike måtar. Nynorsk er eitt av omsyna som har blitt vektlagt, skriv ho.
Ho slår fast at oppdraget frå Kunnskapsdepartementet slår fast at det skal vere innhald på både bokmål og nynorsk, men at det ikkje er presisert kor stor prosentdel det skal vere.
Huuse påpeiker at utkasta til listene er sendt på innspelsrunde, og at alle som ønsker det kan gi tilbakemeldingar, både om einskildelement ein saknar på lista, og om meir overordna tema – til dømes målform.
– Listene er med andre ord ikkje ferdige enno, og det står att å lage lister for norsk i ungdomsskulen. Vi ønsker og ventar debatt i skulen og i samfunnet om innhaldslistene, og vi ønsker alle innspel velkomne, skriv ho.
– Altfor lite
Synne Solberg, nestleiar i Norsk målungdom, deler synet om at litteraturlistene burde ha meir nynorsk enn i det opphavlege forslaget frå Udir.
– 20 prosent nynorsk er altfor lite, sett i det store og heile biletet av pensum som elevar i grunnskulen skal gå gjennom, skriv ho i ein e-post til Framtida.
– Sjølv om fagbøkene er på språket til eleven, må tilleggstekstar representere det samfunnet vi lever i, med mangfald i både dialektar og språk, og borna må kunne sjå språket sitt i litteratur, song, rim og reglar, skriv ho.
Ho meiner det er viktig at elevar møter nynorsk litteratur for å få presentert breidda i norsk litteratur og kultur.
– Gjennom fleire hundre år som fleirspråkleg nasjon har vi bygd opp ein stor fleirspråkleg kanon som må bli presentert for dei neste generasjonane. Både så dei får vite om litteratur på sitt eige språk, og får opna auga for forfattarar med andre språk, same om det er bokmål, samisk eller romani.
– Treng tidleg eksponering
Ho påpeiker at elevane ikkje møter like mykje nynorsk som bokmål utanfor skulen, og at skulen difor er ein viktig nøytral arena for denne eksponeringa.
Ho legg til at målungdommen meiner skulen bør starte med sidemålsopplæring allereie frå 2. trinn, i form av tekstlesing og song, og slår fast at det første møtet elevane får med nynorsk, ikkje bør vere ei «dårleg grammatikkopplæring» i 8. klasse.
– Jo tidlegare du blir eksponert for språk, jo betre språkøyre får du. Vi må ha ei gradvis eksponering frå tidleg skulealder. Det er dette som styrker språkopplæringa i skulen, skriv ho.
Positiv til liste
Nils Forren i Senterungdommen synest det er positivt at Udir og Kunnskapsdepartementet føreslår ei slik liste.
– Eg er veldig for det. Det er viktig for fellesskulen at vi har felles rammeverk for å tilhøyre samfunnet og fellesskapet. Det kan gjerast gjennom kultur og litteratur, seier han.
Forren viser til at «alle» før såg barne-TV og Dagsrevyen på lineær TV. Det gav samfunnet ei felles forståing i større grad. No er det vilkårleg kva ein ser av barneprogram og kva ein får opp av underhaldning og nyheiter i sosiale medium.
– Det er heilt rett å ha ei liste over verk som er viktige i Noreg. Eg har trua på at det er samfunsbyggande og samfunnsdannande, seier han.
● Les også: Ekspertforslag: Norske elevar bør lære om Karpe
