Fleire skadar etter lystgassmisbruk: – Hjernecellene blir tømde for oksygen

Åshild Slåen
Publisert

info

Denne artikkelen er eldre enn 1 år gamal. Det betyr at noko av informasjonen kan vere utdatert.

Nevrologar ved Ullevål sjukehus ser ein auke i talet på pasientar som har fått gangvanskar eller lammingar etter omfattande og langvarig misbruk av lystgass. ​

– Prisen for å ruse seg på lystgass er at hjernecellene blir tømde for oksygen, skriv Oslo universitetssjukehus i ein artikkel om lystgassmisbruket.

I Noreg er lystgass lett tilgjengeleg, forholdsvis billig, blir lovleg seld utan aldersgrense, gjerne med moglegheit for fruktsmak og er lett å bruke.

Trenden med misbruk er aukande blant unge.

– Vi ser klart ein auke i dette problemet. Det er for oss nevrologar heilt nytt og noko som har komme den siste tida, seier My Vuong Hermansen, overlege ved nevrologisk avdeling ved OUS til NTB.

Ho seier situasjonen er skremmande. Følgjeskadane av misbruket er potensielt store og relativt ukjent for helsepersonell.

Alvorlege nerveskadar

– Vi byrja å få inn pasientar for omtrent eitt år sidan. Så byrja det å auke, fleire kom på sommaren. Vi har sett gradvis auke i talet på unge menneske med nerveskadar. Pasientane som kjem til oss, er dei med dei mest alvorlege nerveskadane. Dei har fått lammingar, epileptiske krampeanfall, smertar og plagar med sensorikk, seier Hermansen.

Ho seier det truleg er store mørketal og mange som ikkje går til lege med nerveskadar.

– Det er dei mest alvorlege vi ser, både på nevrologisk og nevrofysiologisk avdeling. Dei har brukt lystgass over lengre tid og i eit omfang der dei får vedvarande plager. Dei kan bli betre om dei sluttar med lystgass og får tilskot av vitamin B12, men det er ei langsam betring. Ikkje alltid er det fullt reversibelt heller. Fleire lever med seinskadar, seier Hermansen.

Ullevål sjukehus om natta.

Ullevål sjukehus har merka fleire skadar frå bruk av lystgass, særleg etter sommaren i fjor. Foto: Lise Åserud / NTB / NPK

Ikkje forbod

I eit innlegg på Tidsskrift for norsk legeforeining i desember åtvara avdelingsleiar Dag Jacobsen ved Akuttmedisinsk avdeling mot trenden.

– Misbruk av lystgass blant feststemt ungdom har i fleire år passert under radaren, skreiv han.

Han opplyser til NTB at dei har få akutte forgiftingar, og at det er den langvarige bruken med følgjande kroniske plager som er hovudproblemet.

Det er også eit problem at lystgass blir brukt som rusmiddel ved bilkøyring. Fordi gassen går fort ut av systemet, vil ikkje politiet kunne påvise rusmiddel om bilførar blir teken mistenkt for ruspåverka køyring. Det vil ikkje vere spor etter gassen i blodet lenger.

I Danmark har ein nyleg sett 18-års aldersgrense for kjøp av lystgass, men i Noreg har vi ikkje det.

– Vi har vore i kontakt med Folkehelseinstituttet, som utarbeider ein rapport for Helsedirektoratet om omfanget av dette. Forhåpentleg vil det kome reguleringar snart, seier Hermansen.

Ho understrekar at lystgassen ein får på sjukehus, ikkje er den same som den som blir seld kommersielt.

Lystgassen på sjukehuset er trygg. Ryggmergs-, hjerne- og nerveskadar kjem ved overforbruk over lang tid.


Det langsiktige målet til norske styresmakter er eit tobakksfritt samfunn. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB / NPK