Diktet vart fyrst publisert i Jeune Norge. 

Du trur at frykt teiar meg

Du har ingen aning om kor høgt eg kan skrike kor høgt vi kan skrike.

Eg veit at mine ord har verdi

så uendeleg mykje meir enn ditt hat.

Alle debattane og dei gode minna

Alle kjærleikshistoriene

Dei kan du aldri fjerne

Dei vil leve for evig

Så, når morgondagen kjen

når håpet står opp

Overdøver vi orda dine

Med løfter om engasjement

Løfter om kjærleik

Løfter om å fortsette å skrike

Aldri gi oss

Les også om twitterkontoen som vil ta lesarane gjennom 22.juli 2011 – minutt for minutt