Generasjonen Z les færre bøker: – Det er berre stress å driva og bla heile tida

Framtida
Publisert
Oppdatert 10.12.2020 11:12

info

Denne artikkelen er eldre enn 1 år gamal. Det betyr at noko av informasjonen kan vere utdatert.

Å lesa bøker har vore ein av dei mest populære typar av underhaldning i det siste århundra, men jo meir tida går, jo meir utviklar verda og teknologien seg.

Mange ungdommar har mista interesse for å lesa bøker på fritida. Dei føretrekk heller å bruka tid på mobilen, og å kommunisera med venner gjennom sosiale media.

Ifølge leseundersøkinga til Bokhandlerforeningen les folk i aldersgruppa 16-25 år mindre enn vaksne.

Med bakgrunn i dette har Framtida.no intervjua ungdommar om dei les eller ikkje, og undersøkt kva som kunne ha gjort lesing meir interessant for dei.

Kjedeleg å lesa bøker

Ungdommane merker sjølv forskjellen på kor mykje folk las før og kor lite lesing det er i dag.

Mesteparten av dei liker ikkje å lesa fordi dei er berre ikkje interessert nok i litteratur.

Daniel Kaland (17) som går på medielinja på Stord vidaregåande les ikkje særleg mykje.

– Det har aldri vore eit tema eg har vore så veldig interessert i. Det er berre stress å driva og bla heile tida. Det er berre det, eigentleg, seier han.

Men om Daniel skulle lesa ei bok synest han at det er best å lesa krim.

Sjølv om han ikkje les bøker og ikkje er interessert i litteratur, meiner han likevel ikkje det er nødvendig å kutta lesing på skulen.

– Eigentleg ikkje. Det er jo nødvendig å kunne lesa i bøker og ikkje berre på nett. Viss for eksempel nettet går, så kan du ikkje alltid lesa på nettet.

Nettet lokkar meir enn ei bok for mange ungdommar. Illustrasjonsfoto. Foto: Maria Nicolette Tolentino

Nettet tar over

Medelev Aasmund Eikeland Hansen trur me bruker mest av tida vår på å lese på nettet, noko som tar opp all tida ein kunne brukt for å lesa i ei ekte bok.

– Me les vel færre bøker, ja, men me les nok meir over internett og digitale tekstar, så eg trur det har ganske mykje med det å gjere. Teknologien har utvikla seg.

Om han skal lese ei bok må han anstrenga seg sjølv for å lesa. Akkurat sånn som på innlegga eller online-bøker som ligger på nettet, meiner han det hadde vore enklare å lesa med litt bilete innimellom.

– Eg trur det hadde blitt lettare om det hadde blitt meir grafiske ting dei viste, for å få folk til å forstå meir, men lesing er nok ein ganske viktig del av skulen for alle, seier han.

– Er i ei anna verd når ein les

16 år gamle Farah Siyam seier at ein av dei tinga som får ho til å bli interessert i ei bok, er dei første orda i det første kapittelet.

– Når eg les ei bok, les eg alltid det første kapittelet. Om boka verkar kjekk held eg fram med å lesa. Etter eg har lese det første kapittelet hoppar eg over til den siste sida i boka, og om eg ser at den siste sida i boka verkar interessant, les eg meir, seier Farah Siyam.

– Du kan gjere det om til filmar til dømes, det er veldig gøy. Å få det til å bli laga om til film, hadde fått boka til å bli veldig interessant.

Framsida på boka kan òg få lesing til å bli meir interessant for ungdommar.

Uansett er det avhengig av kva boka handlar om og om lesaren har same interessa med emnet i boka.

Om Siyam skal lesa ei bok, skal det vere noko innan skjønnlitteratur.

– Eg føler at når du les bøker så er du i ei anna verd, det er veldig koseleg.

LES OGSÅ: Fem frykteleg skremmande framtidsdystopiar

Illustrasjonsfoto: Colourbox