Jenny Jordahl (31) har etterkvart mange utgjevingar bak seg, både som illustratør og som teikneserieskapar.
Ho er mellom anna kjend for bøkene om kvinnekamp i samarbeid med Marta Breen, og for teikneserien Livet blant dyrene, der ho driv gjøn med reklamer og enkelte medium sin tendens til å nytte lettkledde kvinnekroppar i alle tenkjelege (og utenkjelege!) samanhengar.
- Visste du at Jenny Jordahl illustrerte Helsingforskomitéen si kampanje «12 kvinner på barrikadene»? Sjå bileta og les om dei utrulege kvinnene her!
Kjøper oss til bedre sjølvbilete
– Eg har lenge prøvd å unngå framstillingar som får meg til å kjenne meg dårleg, men det er vanskeleg når vi lever i ei verd der kroppspresset kjem frå alle kantar, heile tida, fortel Jordahl.
I Press-rapporten Prosjekt Perfekt frå 2018, svarte 68 prosent av jentene og 52 prosent av gutane at dei ønska å endre på sin eigen utsjånad. Heile 43 prosent sa at dei kjenner på kroppspress i sin egen kvardag. Samstundes viser SIFO-rapporten Retusjert reklame og kroppspress frå 2014 at retusjert reklame er med på å skape og vedlikehalde kroppspress.
Vi lever i ei verd der kroppspresset kjem frå alle kantar, heile tida
– Både aktørarar i næringslivet, reklameselskapa og mange medium tener gode pengar på å få oss til å ha det dårleg med oss sjølv. For dei er det heilt topp dersom vi brukar mykje energi og pengar på å prøve å kjøpe oss til eit bedre sjølvbilete, seier 31-åringen.
Etterkvart som ho har blitt eldre har teikneserieskaparen fått fleire verktøy for å takle kroppsfikseringa i samfunnet.
– Eg er oppteken av å plassere skulda der den høyrer heime, seier ho.
– Det er ikkje meg eller deg det er noko gale med. Det dårlege sjølvbiletet knytt til kropp og utsjånad vert påført oss utanfrå.
Gøy og grufullt
Trass i dei mange tidlegare utgjevingane omtalar Jordahl si nyaste bok, den grafiske romanen Hva skjedde egentlig med deg?, som si fyrste større, sjølvstendige utgjeving.
– Eg har stått heilt fritt til å lage den boka eg ville. Det har vore gøy og fint, men samtidig veldig vanskeleg. Gøy og grufullt!
Etter å ha jobba mykje med sakprosa synest Jordahl det er spennande å ha bevega seg over i skjønnlitteraturen. Hovudmålgruppa til teikneserie-forteljinga er barn.
– Ein ser at mange barn får eit vanskeleg forhold til kroppen sin i stadig yngre alder. Og det er ikkje rart, for dei lever jo ikkje i ei boble, seier Jordahl.
– I boka prøver eg mellom anna å vise korleis det kan opplevast å vekse opp i ei utsjåandefokusert verd.
- Visste du at om lag 10-30 prosent av dei som lir av eteforstyrringar er menn? – For meg var det heilt utenkeleg at eg kunne ha ei eteforstyrring, fortel Daniel (30)
Ei av mange historier om eteforstyrring
For hovudpersonen i boka, Janne, slår møtet med forventningane til kropp og utsjånad uheldig ut.
Ho blir kalla feit av gutar i klassa, og ekkel i jentegarderoben, når ho er den einaste utan stringtruse. Då foreldra vil hjelpe den 11 år gamle jenta å gå litt ned i vekt, går det raskt over styr.
– Det går bra med henne til slutt?
– Ja, heldigvis. Ho blir møtt der ho er i situasjonen, og får støtte frå foreldra sine i at ho er bra nok som ho er. Men dette er berre ei av mange historier ein kunne ha fortalt om eteforstyrringar.
– Janne og Jenny er ganske like namn. Finst det nokon likskapar?
– Hehe. Ja, vi har litt til felles. Vi har begge glede av videospel og å teikne, til dømes. Og så har eg kika litt i gamle dagbøker for å hugse korleis det var å vere 11 år, og møtet med stringtrusene i jentegarderoba er mellom anna henta derifrå.
– Men vi er også ulike på mange måtar, og Janne er ein oppdikta karakter. Eg gjekk og tenkte på henne i nesten to år før eg fyrst starta å teikne og skrive denne boka. Eg synest ho er eit veldig kult barn. Det er trist at kroppen hennar får overskugge alle dei gode eigenskapane ho har.
- Les også om korleis kvardagen var for Jenny Jordahl som 20-åring: – Eg slo opp med kjærasten eg hadde hatt i fire år, i håp om at det skulle bli litt ordnings mellom meg og mi nye forelsking. Det gjekk til helvete
