– Å vere melaninrik i Noreg er å alltid vere litt på vakt for kommentarer eller handlingar og å føle seg letta og takknemleg når folk behandlar deg som alle dei andre, skriv Carima Tirillsdottir Heinesen.
Carima Tirillsdottir Heinesen
Carima Tirillsdottir Heinesen

Dette innlegget vart først publisert på forfattaren sin Facebook-profil, og er attgjeve og omsett med velvilje.

Dei siste dagane har mange spurt meg korleis det har vore å vekse opp med brun hud i Noreg – korleis det opplevast. Eg vil anta at det å vere melaninrik nordmann i mange samanhengar blir opplevd på same måte som å være melaninfattig nordmann.

Samstundes er det å vere ein del av ei melaninrik minoritet ispedd ein del erfaringar som eg trur mine melaninfattige medmenneske ikkje treng å halde seg til.

For meg er det å vere melaninrik nordmann også:

At ein vaksen mann spyttar på bakken
i avsky etter å ha oppdaga at barnet i vogna mor di trillar ikkje har kvit hud.

Å få slengt svarting etter deg lenge før du skjønar kva ordet betyr.

Å verte trua med å bli blåst hovudet av med hagle
av ein skulekamerat
første gong du er på diskotek som niåring.

Å vrenge lommene når du er på nærbutikken, så dei tilsette skal sjå at det ikkje er nokon grunn til å følgje ekstra godt med fordi du faktisk ikkje stel.

Å alltid vere høflig så eldre menneske skal skjøne at «sånne som deg» ikkje er farlige.

For meg er det å vere melaninrik nordmann også:

Å alltid ha litt vondt i magen i friminutta i frykt for at nokon skal seie noko.

Å vere redd for å gå heim når det er mørkt fordi medelevane dine høyrer på «kvit makt-musikk», hyllar Boot Boys, og køyrer rundt med sørstatsflagg.

Å spare vekepengar nok til å kjøpe sunblock,
fordi det å bli brunare
gjer deg endå meir annleis.

Å ha lærarar som latar som om dei ikkje høyrer
at gutta bakerst i klasserommet
ropar «NIGGER» når du kjem inn etter storefri.

Å stadig få spørsmålet «kor er du EIGENTLEG frå» heilt til du faktisk gjer reie for kor på denne jorda foreldra dine vart unnfanga
– og av kven –
med forventing om at du kvar bidige gang skal smile og synast at det er hyggeleg at folk er interessert, for «dei meiner det jo BERRE godt».

Å fokusere på alt det kvite du har i genene dine,
for du er ikkje SÅ brun,
den afrikanske farfaren din hadde jo faktisk
blå auge.

Å vere melaninrik i Noreg er å høyre vener fortelle rasistiske vitsar
snakke drit om andre som ser ut som deg
for så å unnskulde seg med at «du ikkje er som dei»
utan å sjå at tårene dine pressar på
og utan å skjøne at smilet ditt er påklistra.

Å vere melaninrik i Noreg er å alltid vere litt på vakt
for kommentarer eller handlingar
og å føle seg letta og takknemleg
når folk behandlar deg som alle dei andre.

Har du noko på hjarta? Send til tips(a)framtida.no!

Oppdatert: fredag 5. juni 2020 15.09

LES OGSÅ

ANNONSE