Fleire vil stramme inn på innvandringa, og færre meiner innvandrarar gjer ein nyttig innsats i arbeidslivet.

mm

Nye tal frå Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at innvandringsskepsisen er på frammarsj. SSB spør kvart år kva haldningar nordmenn har til innvandring og integrering.

I år svarar éin av tre at det bør bli vanskelegare å få opphald i Noreg som flyktning eller asylsøkjar. Det er fire prosentpoeng fleire enn i fjor.

Halvparten meiner på den andre sida at det bør vere som i dag, medan 12 prosent meiner det bør bli lettare å få opphald (tre prosentpoeng færre enn i fjor).

Kjelde til utryggleik
Samstundes meiner færre av oss at innvandrarar gjer ein nyttig innsats i arbeidslivet. 66 prosent er heilt eller nokså samde i påstanden, mot 72 prosent i fjor.

Det er også fleire som meiner innvandrarar flest er ei kjelde til utryggleik i samfunnet (32 prosent mot 26 i fjor), og færre som meiner at innvandrarar gjer den norske kulturen rikare (67 prosent mot 71 i fjor).

Sjølv om haldningane har snudd seg i negativ retning sidan i fjor, har me likevel blitt meir positive til innvandrarar sidan byrjinga av 2000-talet. I 2002 meinte til dømes 41 prosent at innvandrarar flest misbruker sosiale velferdsordningar; i 2016 er berre 25 prosent samde.

LES OGSÅ: Marthe Valle går ut mot Listhaugs retorikk om flyktningar

Flyktningstraum, terror og økonomi
I rapporten SSB har utarbeidd (pdf), peikar forskarane på tre moglege forklaringar på at skepsisen til innvandrarar har auka det siste året:

1. «Flyktningkrisa» og det store talet asylsøkjarar som kom til Noreg i 2015;

2. Terroraksjonane i europeiske storbyar som Paris, Brussel, Nice og München;

3. Den økonomiske situasjonen i Noreg, med fallande oljepris og aukande arbeidsløyse.

Interessant nok er det også færre i årets undersøking som fortel at dei har kontakt med innvandrarar i det daglege, men SSB forklarer at svara på dette vanlegvis svingar frå år til år.

Les også intervjuet med migrasjonsforskar Ruben Andersson: – Flyktningkriser kjem igjen og igjen til politikken blir endra

Kvinner mest positive
Eit anna interessant funn som kjem fram i rapporten, er at forskjellane mellom kjønna har blitt større dei siste åra. På starten av 2000-talet hadde menn og kvinner stort sett dei same haldningane; i dag svarer kvinnene jamt over meir innvandringsvennleg enn mennene på alle spørsmåla i undersøkinga.

Heile 58 prosent av mennene seier seg samde i at innvandrarar i Noreg bør streve etter å bli mest mogleg like nordmenn; berre 44 prosent av kvinnene deler dette synet.

Dei mest innvandringsvenlege blant oss er elles dei mellom 25 og 44 år, med høgare utdanning, som bur i tettbygde strok – framføre alt i Oslo og Akershus.

Det går også tydeleg fram at dei som møter innvandrarar i fleire samanhengar, har meir positive haldningar enn dei som har færre arenaer for kontakt.

Les meir om tala hos SSB, eller sjå heile rapporten i pdf.

Les også om migrasjonsforskar Joakim Ruist sitt forslag til betre integrering: Vil ha fleire enkle jobbar med låge løner for innvandrarar

Oppdatert: onsdag 24. mai 2017 16.14
ANNONSE