Lanseringa av Svenska Akademiens ordlista, med det omdiskuterte, kjønnsnøytrale nyordet «hen», har ført til debatt i Noreg og Sverige.

(NPK-NTB-Mette Estep):
(NPK-NTB-Mette Estep):
Faktaboks

Redaksjonen i Det Norske Akademis Store Ordbok (NAOB) tek imot forslag til nyord, men må legge nokre på vent til dei er tekne i bruk i allmennspråket.

Her er nokre av dei kreative nyordsforslaga som ikkje kjem seg heilt over terskelen – i denne omgang.

Skjermtatt = oppslukt av mobilen, nettbrettet e.l., på kostnad av dei ein er saman med. Norsk erstatning for det engelske nyordet phubbing, inspirert av bergtatt.

Hjelmhår = slik som håret blir når ein har hatt på seg sykkelhjelm litt for lenge.

Jobby = jobben som er hobby eller hobbyen som blir som ein jobb. Brukt blant anna av Drillo om jobben hans med fotball.

Åreknutepunkt = bebygginga rundt eit kollektivknutepunkt, der bustadprisane gjerne er pressa og det mest er eldre som har råd til å kjøpe og klumpar seg saman.

Vivaldivêr = når du opplever fire årstider på kort tid, vind, sol, regn og hagl, typisk i Noreg på vårparten.

Løke = legge, hengje lag på lag (som laga i ein løk). «No har eg ikkje fleire kleshengarar, kan du ikkje berre løke jakka di over dei andre jakkene på knaggen?»

Tofse = tortillalefse.

Infantokrati = barnestyre, når dei små er sjefar i heimen. Attkjennande for mor og far når det står på som verst i oppsedinga.

Vaskeballmage = det godslege motstykket til vaskebrettmagane på helsestudioa. (©NPK)

LES FAKTALUKK FAKTA

I Sverige blir det også lagt merke til at den trykte ordlista har 13.000 nyord, mens 9.000 utdaterte ord er fjerna. Den norske ekvivalenten, Tanums Store Rettskrivingsordbok kom 10. mars i ny utgåve, men er langt frå så kontroversiell. I tillegg har vi nettbaserte verk som Bokmåls- og Nynorskordboka, med 134.000 søk dagleg i fjor, i tillegg til kjempeverk som enno ikkje er ferdige. Språk engasjerer i Noreg:

– Vi ser ein tendens til at enkelte tenker at endring er forfall. Men språket endrar seg uansett, det er naturleg og ikkje negativt, seier seniorrådgjevar i Språkrådet, Sturla Berg-Olsen til NTB.

LES OGSÅ: Vil du ha hen?

Teknologisk
Språkutvikling følgjer i stor grad teknologisk utvikling.

– Har vi behov for å uttrykkje noko, finn vi ein måte å seie det på, enten ved at vi tek inn utanlandske ord eller så finn vi norske uttrykk. E-post har i stor grad erstatta e-mail, nettbrett og minnepinne er andre norske ord som har funne sin plass. Andre gonger er vi for seint ute, slik at norske versjonar ikkje slår an. Vi får det språket vi fortener, basert på bruk, seier Berg Olsen.

Mange endringar skjer gradvis, som at taxi blir meir vanleg enn drosje, aftan blir til kveld, lunsjen tek over for formiddagsmaten, piker blir jenter og fotoapparat blir kamera.

– Språket er så dynamisk og morosamt, det endrar seg veldig fort. Berre høyr på Filmavisen eller nyheitssendingar frå berre 30-40-50 år tilbake, kor formelt språket er og kva for eit ordforråd dei har, seier Petter Henriksen i Kunnskapsforlaget.

Nyord
Henriksen er prosjektleiar for Det Norske Akademis Store Ordbok (NAOB) som blir publisert på nett i 2017. Gigantprosjektet omfattar 230.000 ord, både gamle og nye. Finn du eit norsk ord i verk av Ibsen eller Wergeland du ikkje forstår, skal du finne betydninga her.

– Ord som ikkje er gangbare lenger av grunnar vurdert ut frå verdiar, blir utstyrte med ei forklaring om dette, men vi kuttar dei ikkje ut. Dei er ein del av språket vårt, og vi får dei ikkje vekk derifrå berre ved å fjerne dei frå ordbøkene, seier Henriksen.

I fjor samla NAOB inn nyord i samarbeid med Nitimen, og 2.052 av dei får plass i verket.

Ord på vent
På ventelista står mange ord som ikkje har nådd opp, men som godt kan tenkjast å bli vanlegare etter kvart. Her står blant anna «hen»:

– Vi har enno god tid til å vurdere om det er kome godt nok inn i det norske språket før 2017. Då snakkar vi om tilstrekkeleg og relevant bruk i allmennspråket, og ikkje berre omtale i norske medium som eit fenomen i Sverige.

Bruken av «hen» kan i Sverige bli spora tilbake til 1960-talet.

– Svenskar er svenskar, dei er kanskje verdas mest politisk korrekte folk og langt framfor nordmenn når det gjeld likestilling i språk, seier Henriksen.

LES OGSÅ: Gjer som svenskane – bruk «hen»

Typisk norsk
På kjønnsfronten har vi elles klart å riste av oss dei fleste -inne-orda, som lærarinne, skodespelarinne og kunstnarinne. Vi har nesten kvitta oss med sjukesøster, men helsesøster heng igjen. Og ordet sjømann slit vi med:

– I 2013 blei sjømannslova, som inneheldt det kuriøse omgrepet «gravid sjømann», endra til skipsarbeidslova og «sjømann» blei «arbeidstakar på skip», utan at det har slått heilt an, seier Berg-Olsen i Språkrådet.

– Vi har også fått ein stor toleranse i Noreg for å bruke dialektar, og vi kan no snakke dialekt i offentlege samanhengar utan å bli stempla som bondske. I det ligg også at nordmenn knyter språket til identitet, tilhøyring og røter. Det blir veldig personleg, seier Berg-Olsen. (©NPK)

LES OGSÅ: Fire mytar om norsk

Oppdatert: onsdag 24. mai 2017 16.00

LES OGSÅ

Kommentarar

ANNONSE