NHH-namnet sel seg sjølv
Medan NHH berre treng 1,5 millionar kroner til rekrutteringsarbeid, brukar NTNU over 6 millionar på det same.
Denne artikkelen er eldre enn 1 år gamal. Det betyr at noko av informasjonen kan vere utdatert.
NHH- namnet sel seg sjølv
– Vi trur ikkje rein annonsering er så effektivt, og er litt varsame med kva vi brukar pengane våre på, då dette er offentlege midlar. Det vi satsar på er skulebesøk og utdanningsmesser, seier Eivind Drange, teamleiar for rekruttering ved Norges Handelshøgskole (NHH).
Fristen for å søkje Samordna opptak går ut 15. april, og utdanningsinstitusjonane sel seg sjølve til nye studentar gjennom ulike tiltak. Det er likevel store sprik i kor mykje dei satsar på dette. NHH bruker berre om lag ein fjerdedel av det Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) gjer i 2011. Universitetet i Bergen (UiB) og Høgskulen i Bergen (HiB) kjem midt i mellom dei to.
Meir komplisert bodskap
Ifølgje Carl Christian Grøndahl, prosjektleiar for sosiale medier ved Synlighet i Bergen, kan NHH bruke mindre pengar på slike tiltak fordi profilen deira er tydeleg og det er godt kjent kva type studiar dei tilbyr.
– Dei har ein tydelegare og meir einskapleg profil enn universiteta, og dette er lettare å selje. I tillegg er dei flinke til å profilere seg som detleiande fagmiljøet innan økonomi og administrasjon i landet, seier han.
Drange ved NHH seier også at dette er noko av det dei ønskjer å nå ut med.
– Vi fokuserer på at vi er den fremste handelshøgskulen i landet, med gode faglege tilsette og høg kvalitet på studiane.
Ved NTNU er det viktig å få kommunisert breidda i tilbodet deira, og dette krev at dei investerer i informasjon og reklame.
TEMA: Les meir om val av yrke!
– Vi må få fram at vi er meir enn berre realfag og teknologi. Vi treng eit mangfald av studentar og ønskjer å sikre eit godt tverrfagleg samarbeid, seier Stine Halle Faugstadmo, fungerande seksjonsleiar ved seksjon for rekruttering og opptak ved NTNU.
Grøndahl seier det kan vere vanskeleg for universitet med eit mykje større fagleg tilbod å nå ut med bodskapen sin.
– Dei har langt meir breidde i utdanningstilbodet og må derfor kommunisere ein meir komplekst bodskap, seier han.
Namnet tel
Namneskiftet frå Norges tekniske høyskole og Den allmennvitskaplege høgskole til NTNU då desse blei samanslått i 1996 heng framleis ved Trondheimsuniversitetet. Dei brukar 1,2 millionar kroner berre på reklamering.
– Vi har satsa mykje på rekruttering og jobbar framleis med å få synt breidda vi tilbyr studentane, at vi er noko meir enn NTH. Vi jobbar med å byggje opp NTNU som merkevare. Vi har søkjarar frå heile landet og det er viktig å nå ut til dei som ikkje kjenner til oss frå før, seier Faugstadmo.
NHH-namnet står i følgje Grøndahl sterkt som merkevare her i landet.
– Dei er etablerte med eit kjent namn blant anna fordi dei er aktivt med på å utforme det fagfeltet dei har, både i innland og utland. Dette gir eit stort kontaktnett. I tillegg er både rektor og dei som underviser profilerte innan økonomifaget og aktive i samfunnsdebatten, seier han.
Viktig med kontakt
Utdanningsmesser og skulebesøk er noko av det som institusjonane satsar mest på.
– Samla sett er nok utdanningsmesser og skulebesøk viktig for rekrutteringa vår. Om lag 40 prosent av dei som vel studiet seier dette har vore avgjerande, seier Drange ved NHH.
Også ved NTNU er det satsa mykje på desse aktivitetane.
– Vi besøkjer om lag 300 vidaregåande skular og tek i mot om lag 1500 elevar på campus kvart år, seier Faugstadmo ved NTNU.
Grøndahl er einig i at dette er viktig, men meiner også at gode heimesider, kjapp svartid ved spørsmål og bruk av sosiale medier kan vere ein avgjerande faktor.
Usemje om effekten av sosiale medier
Medan både UiB og HiB nyttar sosiale medier som Facebook, Twitter og YouTube aktivt, så har NHH valt å bruke lite ressursar på dette. Dei meiner det har liten effekt.
– Vi har valt å ikkje vere på Facebook for nasjonale studentar, berre for å rekruttere internasjonalt, seier Eivind Drange ved NHH.
UiB derimot, brukar Facebook for å nå ut til ungdom gjennom sosiale medier.
– Denne annonseringa er primært retta mot eit visst alderssegment. Dersom vi ikkje hadde trudd vi kunne rekruttere på denne måten, hadde vi ikkje brukt ressursar på det, seier Marianne Johansen Huse, kontorsjef ved studieadministrativ avdeling ved UiB.
På HiB er annonseringa på sosiale medier spesielt retta mot dei mellom 18 og 25 år. Utdanningsdirektør Margareth Haagensen seier annonsane deira får mykje klikk.
Carl Christian Grøndahl i Synlighet trur sosiale medier på nettet kan vere ein god måte å rekruttere studentar på.
– Det kan ha ein viktig tilleggsverdi då ein når fram til litt andre mottakarar, på andre arenaer og til andre tider enn gjennom dei vanlege kanalane. Bodskapen kan også spissast i forhold til mottakarane. Dersom ein har eit bevisst forhold til dette, så kan det vere noko av den beste og mest verdifulle marknadsføringa.
