Med slagordet «Utdanning for frigjøring» har Studentene og akademikernes hjelpefond drevet bistand i mer enn 25 land gjennom femti år.

Tonje Næss/Universitas
Tonje Næss/Universitas
Faktaboks

SAIH i tall
* 229.000 kroner ble samlet inn det første året i 1961.
* 6,8 millioner kroner ble samlet inn gjennom tierene i 2009.
* Ca. 33,5 millioner kroner til sammen i bidrag fra studentinnsamlingen, Norad, Operasjon Dagsverk og kvinneorganisasjonen Fokus
* Fordeling av midler i 2010:

– 6 218 000 NOK til «Interkulturell utdanning for urfolk i Nicaraguas autonome regioner»
– 2 849 500 NOK til «Høyere utdanning for urfolksungdom i Bolivia»
– 2 817 000 til «Utdanning for urfolksungdoms deltagelse i Bolivia»
– 4 330 800 NOK til «Utdanning for studenter og ungdoms deltakelse i Zimbabwe»
– 1 971 753 NOK til «Utdanning for unge kvinners deltagelse i Zambia»
– 3 213 000 NOK til «Seksuelle og reproduktive rettigheter i høyere utdanning i sørlige Afrika»
– 937 000 NOK til «Globalt: Akademisk frihet og faglige rettigheter for studenter og akademikere i Sør»

* SAIH har drevet bistand i nesten 30 land: Angola, Bangladesh, Bolivia, Botswana, Chile, Costa Rica, El Salvador, Eritrea, Guinea-Bisseau, Honduras, India, Lesotho, Mosambik, Namibia, Nicaragua, Oman, Palestina, Sri Lanka, Swaziland, Sør-Afrika, Tanzania, Uruguay, Vest-Sahara, Vietnam, Zambia, Zimbabwe og Øst-Timor.
 

LES FAKTALUKK FAKTA

Blindern 1961. Det begynte for femti år siden, da nyhetene om apartheid i Sør-Afrika skyllet over Norge for fullt. Det ble for mye for enkelte norske studenter. Gunnar Stålsett, senere biskop i Oslo, og Jarle Simensen, senere professor i historie, var unge hovedstadsstudenter, og brukte det sterke engasjementet mot apartheid til å koke sammen Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH).

– Studentene var på hugget på den tiden. Det var en spesiell stemning og begeistring, minnes Simensen.

Han forteller at han var den første i sin familie som tok høyere utdanning. Det var en tid da mange oppdaget at man gjennom bistand til utdanning kunne utrette mye, og at studentmassen faktisk var en kraft å regne med.

Det store problemet var heller, som det ofte er, finansieringen. Ideen om SAIH-tieren, som i dag er unik for Norge, kom fra et tilsvarende svensk bistandsprogram. Den ble innført allerede det første året, selv om det vi kjenner som tieren, egentlig var en femmer til utpå 70-tallet.

I 1961 samlet den ferske studentforeningen inn 229 000 kroner, som blant annet gikk til utbyggingen av Universitetet i Basutoland (i dag Lesotho) og alfabetiseringsprosjekter i Bolivia.

Forskjellen mellom Blindern og Nicaragua
Oslo 2011. Dagens lederen for SAIH, Anette Remme, har akkurat kommet hjem fra Nicaragua. Universitetet hun har besøkt, URACCAN har fire campuser i to av landets autonome regioner. I et land der urbefolkning og afroetterkommere blir neglisjert av staten, bidrar SAIH-penger til et utdanningstilbud som integrerer minoritetene. Mer konkret i år: til utdanning av lokale ungdomsskolelærere i samfunnsfag.

– Det er utrolig inspirerende å se alt det de får til og at det vi jobber med utgjør en forskjell, sier Remme.

Hun er opptatt av å formidle hvorfor SAIH-arbeidet er så viktig.

– Vi må tenke på at våre studenter kan legge press på våre myndigheter som igjen kan legge press på FN. Vi har en rolle. Vår stemme teller i den store sammenhengen i verden, sier hun.

Slagord for frihet
– SAIH er en spesiell bistandsorganisasjon fordi vi støtter sivilsamfunnet, både gjennom formell og uformell utdanning, sier Mats Molland Haug, nestleder ved lokallaget ved Universitetet i Oslo (UiO).

Formell utdanning som ved universitetet i Nicaragua. Uformell utdanning som i Bolivia. Der driver de ulike SAIH-partnerne forskjellig opplæring for urbefolkningen innenfor rettigheter, ledertrening og politisk påvirkning. På den måten håper de at urfolkungdom kan delta aktivt som endringsaktører i samfunnet. SAIH-tanken går ut på at det er utdanning som må til for å få fattige, undertrykte grupper til å selv ville ta initiativ og begynne å handle for å endre den situasjonen de er i.

– Utdanning for frigjøring skaper endringsaktører. De som får utdanning får styrken til å endre sin egen situasjon og samfunnet rundt seg, sier Remme.

Men akademikere svikter
Molland Haug forteller at SAIH har god oppslutning blant studentene. 140 000 av de nesten 200 000 studentene i Norge betaler hvert semester de frivillige tierne gjennom semesteravgiften, til sammen over 6 millioner i året. Akademikerne, på den andre siden, ser ut til å trekke seg mer og mer ut.

– Det er dette vi satser på fremover gjennom «akademikersatsningen», forklarer han.

Hvorfor de trekker seg ut er uvisst, men Molland Haug forteller at akademikerne har falt litt i skyggen av studentene. Han mener studentene har vært lettere å nå. Ordningen for akademikerne er å la en viss prosent av lønnen gå direkte til SAIH.

– Vi skal gjennom den nye satsningen ut med brosjyrer i posthyllene til alle akademikerne på UiO, for å oppfordre dem til å sette seg opp på lønnstrekket, sier Molland Haug.

Fra spinkel start til stort og kraftig
Femti år etter oppstarten gir de tre tierne i semesteravgiften, sammen med støtte fra Norad, Operasjon Dagsverk og kvinneorganisasjonen Fokus, SAIH et bistandsbidrag på 33,5 millioner i året.

Både Stålsett og Simensen er stolte av hva de har vært med på å starte. At det har blitt så stort. At de i det hele tatt fikk det i gang.

– Fra en spinkel start har det utviklet seg til å bli en solidaritetsbevegelse med stor tyngde. SAIH er en konstant påminnelse om at vi kan alle gjøre noe for andre som lever i fattigdom og undertrykkelse, sier Stålsett.

Simensen legger til:

– Udanning er en institusjon som varer. Lenge leve.

LES SAKA I UNIVERSITAS!

Oppdatert: onsdag 24. mai 2017 15.30

Kommentarar

ANNONSE