«Gjer tiandeklasse valfri»

Ved å kutte i talet på år bak skulebenken kan resultata gå rett veg.

Unge i dag bruker 1359 timar meir på skulen enn foreldra sine. Samtidig søkk resultata, for over 15.000 barn går ut av grunnskulen kvart år utan å kunne lese, skrive eller rekne skikkeleg.

Det er tydeleg at motivasjonen fell fordi skulegangen blir opplevd meir som ei tvangstrøye enn ei moglegheit for å lære. Difor treng vi nytenkjande politikk som faktisk løyser problemet.

Fridom til å velje

Historisk sett har fleire land med kortare skulegang hatt betre resultat enn Noreg. Finland er eit strålande døme på akkurat dette. Med sin 9-årige grunnskule har dei lenge vore internasjonalt anerkjende for eit utdanningssystem i verdsklasse.

Då meiner eg det er på tide at vi tek inspirasjon frå nabolandet vårt og innser at fleire skuletimar ikkje nødvendigvis gir betre resultat.

Gjer vi utdanningsløpet meir fleksibelt, vil vi ungdommar få meir fridom til å velje retning som passar interessene og ferdigheitene våre. Ikkje alle blomstrar under same tempo og struktur. Ved å gjere tiandeklasse valfri, kan dei som ønskjer å begynne på vidaregåande skule tidlegare, få moglegheita, samtidig som andre kan velje å behalde året for å vidareutvikle ferdigheitene sine. Dette aukar både motivasjon og trivsel, samtidig som resultatet vil bli fleire engasjerte elevar.

Betre ressursbruk

Moglegheita til å starte tidlegare på vidaregåande vil også redusere ressursbruk. Når elevar som er klare får begynne tidlegare på vidaregåande, blir undervisningsressursar på ungdomsskulen frigjorde til dei som treng meir tid, og overgangen vil då bli meir effektiv.

Dette betyr at det ikkje berre vil vere pedagogisk smart, men også økonomisk fornuftig.

Løysinga er enkel: Gjer tiandeklasse valfri. Lat oss elevar avgjere kva som passar best for kvar enkelt. Eit fleksibelt system vil føre til auka motivasjon, læringsutbytte og effektiv ressursbruk for oss elevar. Det handlar om å gi elevar fridom til å velje sjølve, ikkje tvinge alle inn i same mønster.