«Har politikarane heilt gløymt at det er dei som har ansvaret for norsk skule?»

Alle er einige om at nedgangen i skuleresultata er svært urovekkande, og alle er einige om at ein må ta grep for å snu denne trenden. Så kvar blir det av pengane?

Dobbeltmoralsk å leggje skulda på oss

I dag blei statsbudsjettet lagt fram, og frå eit skuleperspektiv ser det dystert ut. PISA-undersøkinga viser at resultata i norsk skule fell, og 34 prosent av elevane presterer på de lågaste nivåa i lesing.

Det verkar som det er ei felles semje blant politikarane at noko må gjerast, og likevel ser vi inga endring i statsbudsjettet.

Etter at PISA resultata kom, har fleire politikarar prøvd å finne ein syndebukk å skulde på, oftast skjermen eller elevane.

Men har politikarane heilt gløymt at det er dei som har ansvaret for norsk skule? Det er dobbeltmoralsk av dei å leggje skulda på oss elevar, samstundes som dei knapt løyver meir pengar til skulen i ei tid der det hastar som mest.

Vi jublar ikkje over kunnskapsministerens «gjennomslag»

Kunnskapsministeren jublar rett nok over gjennomslag som smågruppeundervisning i skulen, men det gjer ikkje vi.

For 465 millionar kroner til smågruppeundervisning høyrest mykje ut, men tilsvarar eigentleg berre éin skuletime i veka. Og når 350 av desse 465 millionane er henta frå dei øyremerkte midlane til leksehjelp, vil eg ikkje kalle dette eit gjennomslag i det heile.

Vanskelege eller svake prioriteringar?

Når lønna til kongeparet blir dobla, samstundes som skular må kutte i laget rundt eleven for å få budsjettet til å gå opp, må regjeringa verkeleg revurdere prioriteringane sine.

Dette statsbudsjettet speglar ikkje berre vanskelege prioriteringar, det speglar svake prioriteringar.

Eg er lei. Eg er lei av at elevane får skulda for nedgangen i skuleresultata, samstundes som regjeringa som sit med makta gong på gong nedprioriterer skulen. Eg er lei av symbolske «gjennomslag» og tomme lovnader.

No håpar eg å sjå at skulen blir prioritert i dei alternative statsbudsjetta til partia. Vi er nøgde med regjeringas satsing på læremiddel, men saknar særleg fullfinansiering av utstyrsstipendet, middel til oppussing av skulebygg og meir ressursar til skulehelsetenesta. Å satse på skulen er å satse på framtida.