– Det første verkelege løftet

– Kjempenyheit! Det er nesten litt uverkeleg for oss, vi har jobba for det i så mange år, seier kommunikasjonsansvarleg Ane Løvereide i Endometrioseforeningen til NTB.

Den landsdekkjande foreininga har i over 25 år kjempa for at alle med endometriose og adenomyose skal få eit godt behandlingstilbod i Noreg.

Torsdag var dei ikkje førebudd då Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) slapp nyheita om etablering av ny, nasjonal kompetanseteneste for endometriose og adenomyose.

Frå neste år og ti år framover skal han bidra til å betre kompetanse og kunnskap i regionale helseføretak rundt dei to sjukdommane. Den nasjonale kompetansetenesta blir etablert på Oslo universitetssjukehus (OUS).

– Kvinner med sjukdommane endometriose og adenomyose må få betre hjelp, seier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) i ei fråsegn i samband med lanseringa torsdag.

Tilbod til avanserte tilfelle

I tillegg til den nasjonale kompetansetenesta skal det jobbast for fleire tiltak.

– Helseregionane har fått i oppdrag å greie ut behovet for å sentralisere behandlinga av dei mest avanserte tilfella av endometriose og skiping av regionale, tverrfaglege behandlingstenester for endometriose og adenomyose. Dette arbeidet vil, saman med oppdraga eg har gitt Helsedirektoratet på området, få mykje å seie for tilbodet, seier Kjerkol.

Endometriose og adenomyose er to ulike, men tett nærståande, tilstandar og av dei vanlegaste kvinnesjukdommane vi har.

Så mange som 10 prosent blir antekne å ha endometriose og om lag 15–20 prosent blir ramma av adenomyose. Likevel er årsakene ikkje heilt kartlagt og kunnskapsnivået svært varierande blant helsepersonell og spesialistar. Det fører til problematiske kvalitetsforskjellar i behandlinga av pasientane.

Kvinnehelse på planen

I 2022 kom rapporten «Tiltak for å forbedre tilbudet til kvinner med endometriose» frå Helsedirektoratet, som tilrådde ei nasjonal kompetanseteneste. Same år fekk Endometrioseforeningen Jenteprisen 2022 for deira arbeid med å auke kunnskap og kjennskap til kvinnesjukdommar.

I mars i år kom Kvinnehelseutvalgets rapport «Den store forskjellen» , om kvinnehelse og betydinga av kjønn for helse. Den slo fast at kvinnelidingar som endometriose og adenomyose har låg status, er lite kjende og blir ikkje prioriterte innan forsking og helsevesen.

Rapporten var ute på høyring til midten av august. HOD seier til NTB at høyringsinnspela vil følgjast opp med ein kvinnehelsestrategi til neste år.

I høyringsinnspelet sitt kravde Endometrioseforeningen «ei meir solid og tydeleg økonomisk satsing på endometriose og adenomyose», inkludert ein eigen pott i statsbudsjettet til arbeid med endometriose og adenomyose.

Kommunikasjonssjefen seier den nasjonale kompetansetenesta er eit første steg i rett retning.

– No kjenner vi på ein stor lette. Dette er det første verkelege løftet for denne pasientgruppa, men det er meir som skal på plass, så vi nøyer oss ikkje med dette. Det er langt igjen før vi er i mål, men når har vi i alle fall fått første rørsle framover, seier Løvereide.