Justisministeren meiner det hastar med å regulere kunstig intelligens
Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) vil ha regulering av kunstig intelligens så fort som mogleg og ønskjer andre land med på ein felles avtale.
Denne artikkelen er eldre enn 1 år gamal. Det betyr at noko av informasjonen kan vere utdatert.
I Nasjonalt tryggingsorgans tryggingsfaglege råd fram mot 2030, som vart overrekt regjeringa tysdag morgon, åtvarar NSM mot utviklinga av Kunstig intelligens (KI).
Direktør i NSM, Sofie Nystrøm, skriv at det må opprettast eit frittståande, rådgivande organ som skal vareta interessene til demokratiet når det gjeld bruk og utvikling av KI.
– Eg meiner vi må regulere kunstig intelligens, og det hastar, seier Mehl til NTB.
Arbeidar for felles konvensjon
– Vi jobbar frå norsk side med ein konvensjon som forhåpentleg gjer at flest mogleg land vil forplikte seg til å ikkje misbruke kunstig intelligens, til dømes ved å overvake eigne innbyggjarar eller ha poengsystem for dei, seier Mehl.
Ho legg til at det er viktig å jobbe breitt i verda på dette området slik at flest mogleg land stiller seg bak etiske prinsipp og ser viktigheita av å skape rammer for kunstig intelligens.
– Kunstig intelligens har vore der i lang, lang tid og vorte meir og meir raffinert. Vi er bekymra over kva kapasitet trusselaktørane kan få til å true verdiar og finne svake sider og rokke ved verdikjedene våre, seier Sofie Nystrøm til NTB.
Første av tre
Rapporten frå NSM er den første av tre slike tryggingsfaglege råd regjeringa vil få dei neste vekene. I byrjinga av juni vil også forsvarskommisjonen og totalforsvarskommisjonen leggje fram sine råd om tryggleik til regjeringa.
NSM-direktøren seier alle må byrje å tenkje heilskapleg på kva truslar Noreg står overfor.
– Vi har sett at cyberangrep no har vorte daglegdags i Noreg, og det betyr at forsvarskrafta må opp. Det er altfor lett å få tilgang til viktige norske system. Der kjem det truleg no ei ny digital tryggingslovgiving, men det åleine vil ikkje vere tilstrekkeleg, seier Sofie Nystrøm til NTB.
Ho trekkjer fram at arbeidet må vere meir heilskapleg enn det det er i dag. No arbeider ulike fagmiljø på ulike stader, utan å samarbeide. Dette meiner NSM det må bli slutt på, og at ein må etablere eit felles situasjonssenter og ei felles forståing av kva truslar Noreg blir utsett for.
Heimevernet hjelper politiet med forsterka vakthald ved petroleumsanlegget Kårstø i Rogaland. Foto: Carina Johansen / NTB / NPK
Kina og Russland
Blant råda frå NSM blir det peika på fleire alvorlege svakheiter i norsk tryggleik. Kina og Russland blir trekte fram som viktige trusselaktørar.
– Eit alvorleg og omfattande trussel- og risikobilete krev at norske styresmakter oftare og på ein meir direkte måte må motverke aktivitet frå trusselaktørar som kan skade nasjonal tryggleik, står det i rapporten med tryggingsfaglege råd fram mot 2030.
Det blir også peika på fleire alvorlege tryggingsutfordringar for Noreg.
– Utanlandsk etterretnings- og påverknadsaktivitet held fram med å vere samla sett ein stor trussel mot Noreg og norske interesser fram mot 2030, skriv NSM.
– Teknologi er makt
Nystrøm seier at den tryggingspolitiske situasjonen er i kraftig endring.
– Utgangspunktet vårt i tryggingsfaglege råd er at bruken av teknologi hos framande statar og trusselaktørar kan komme til å utvikle seg raskare enn evna opne demokrati har til å verne seg. Dette betyr at teknologi er makt, og at vi treng ei meir trusselbasert føre-var-tilnærming, seier Nystrøm.
Ifølgje Nystrøm vil dette krevje meir enn det Noreg er dimensjonert for i dag.
– Vi må forplikte oss til å bruke pengar til dette over tid for å skape nødvendig føreseielegheit. Noreg treng ambisiøse målsetjingar for nasjonal tryggleik fram mot 2030, seier Nystrøm.
NSM jobbar med å teste tryggleiken i Noregs viktigaste anlegg, og dei finn alltid sårbarheiter som kan bli utnytta.
– Viss vi klarer det, så må vi ta utgangspunkt i at trusselaktørar også klarer det, seier Nystrøm
Fleire utfordringar
Rapporten avdekkjer fleire svakheiter for Noregs del.
Mellom anna blir dette slått fast:
- Infrastruktur med særleg tryggingspolitisk betydning har ikkje vorte tilstrekkeleg prioritert i nasjonal verdikartlegging og er ikkje godt nok sikra. Det gir unødvendig og uakseptabel høg risiko.
- Den nasjonale evna til å avdekkje truslar i cyberdomenet er ikkje god nok trass i eit velutvikla varslingssystem for digital infrastruktur.
- Handteringsevna ved store cyberhendingar er utilstrekkeleg.
– Ved store og alvorlege cyberhendingar kan det oppstå ressursknappleik i sentrale koordineringsledd, skriv NSM.
Mangelfulle beredskapsplanar
Vidare blir dette slått fast:
- Ugradert informasjon med betydning for nasjonal tryggleik manglar vern.
- Beredskapsplanar for sivil sektor er mangelfulle.
- Det er mangelfull samordning av tryggleik i rombaserte tenester
- Vern av sivile verksemder med betydning for forsvarsevna er ikkje dimensjonert for krig.
– Manglande vern av sivile verksemder og infrastruktur som Forsvaret i aukande grad er avhengig av, kan få store konsekvensar for Noregs forsvarsevne. Erfaringar frå Ukraina viser at sivil infrastruktur med overlegg blir utsett for fysisk øydelegging gjennom luft- eller artilleriangrep, skriv NSM.
NTNU har presisert at det ikkje er lov med ChatGPT på eksamen. Foto: Ole Martin Wold / NTB / NPK
