132 år med kampdagar: 1. mai-parolar gjennom tidene
1. mai er den internasjonale kampdagen for arbeidarar sine rettar. Kva har ein kjempa for gjennom tidene?
Denne artikkelen er eldre enn 1 år gamal. Det betyr at noko av informasjonen kan vere utdatert.
1800-talet med industrialiseringa av samfunnet, førte også fram ein stor arbeidarklasse, med særs dårlege arbeidshøve.
Arbeiderpartiets første 1. mai-merke fra 1892
Utover siste halvdel av hundreåret byrja arbeidarane å stilla meir krav, skipa fagforeiningar og bruka streik som verkemiddel til å bli lytta til og få betre vilkår. Ei av dei største kampsakene var åttetimarsdag.
Sidan den offisielle starten i 1889 har 1. mai gjeve høve til feiring av sigrar og kampar i arbeidslivet.
I Noreg vart dagen første gong markert i 1890. Før det hadde 17. mai blitt brukt til demonstrasjonar for allmenn stemmerett. Hovudkampsaka fram til 1919 var åtte timars arbeidsdag, men før 1890 oppfatta ein det i Noreg som for radikalt, og prøvde først å kjempe for 10-timarsdag.
1890: Det første 1. mai-toget
6. februar 1890 presenterte avisa Social-Demokraten eit forslag til arbeidarvernslov som grunnlag for 1. mai-demonstrasjonen i hovudstaden. Første paragraf omhandla arbeidstida, som ikkje måtte «overstige 8 timer daglig, delt i 2 arbejdstider ved en middagshvile af mindst 1 time».
1897: «8 timers arbeidsdag og lige borgerretter for alle»
1. mai-demonstrasjon på Fauske, 1897. Dette var første gong 1. mai vart feira nord for Trondheim. Først i toget går Fauske arbeidarforeining.
Ca. 1900: «8 timers normal arbeidsdag. 8 timers fritid. 8 timers hvile»
1. mai -demonstrasjon i Gulsvik i Flå, truleg 1900.
1910: «Ræt til 8 timers arbeidsdag»
1. mai-demonstrasjon i Hvittingfoss, Buskerud, ca. 1910. Parolen er «8 Timers arbeidsdag».
1919: Åttetimars-kravet blir innfridd
I juni 1919 vedtok Stortinget at arbeidstida skulle avgrensast til 48 timar per veke og 8,5 timar per dag. Ein jobba framleis måndag til og med laurdag. Med det innfridde kravet, vart det rom for nye parolar og kampsaker på 1.maimarkeringane i åra som kom.
Ca.1916/1918: «Ingen eksport før landet er sikret»
Folkemengd samla utanfor Petrikirken ved Nytorget. 1. mai ca. 1916-1918. Foto: Tønnes Sandstøl/Stavanger byarkiv.
Biletet er teke i tida rundt 1. verdskrig med rasjonering og dyrtid, med parolar som: «Ingen eksport før landet er sikret», «Hillevaag! Vaagn op Du som sover i Hetlands herredsstyre. Vi fordrer Mat for os og vore», «Solidarisk aktion mod Dyrtiden», «30 millioner til sundere arbeiderboliger Ingenting til militarismen».
1920: «Ned med slot – & Paladserne – Stat og komuner skal bygge hus for de arbejdende Folk»
Toget går forbi Oddafabrikkane, det gamle badet, Bygdarbøen og Bøgarden. På parolen står: «Ned med slot – & Paladserne – Stat og komuner skal bygge hus for de arbejdende Folk». Demonstrasjonstog 1. mai 1920 ned Røldalsvegen i Odda. Foto: Kraftmuseet
I 1920 hadde verda i to år gått gjennom pandemien Spanskesjuka. Særleg i tronge arbeidarstrøk i Kristiania (Oslo), spreidde sjukdomen seg som eld i tørt gras. Over 15.000 i Noreg døydde. Skular, kinoar og bibliotek og anna var stengde, men likevel samla folk seg 1. mai.
«Leve den sociale revolution!» 1. mai 1920, framfor Folkets Hus. Foto: Henrik Augustinsson Stinessen/Anno Musea i Nord-Østerdalen
I Kristiania var 12.000 arbeidarar samla under fanar som kravde «all makt til det arbeidende folk». I Bergen var 1. mai-toget i 1920 det største nokosinne. I Skien gjekk barna under parolar som «Vi kræver fælles skole for alle barn» og «Stæng øl- og vinkranerne for vor skyld», medan vaksentoget samla 2500 vaksne under parolen «Iår gjælder ikke kravet 10 øre mere i timen, men hele samfunnsmagten».
1924: «Arbeidere ind i organisationene det er vor redning!»
1. mai 1924 i Oslo. Toget på veg nedover Karl Johans gate. Parole: «Arbeidere ind i organisationerne. Det er vor redning.» Andre parolar dette året var: «Arbeidere ind i hæren/Vit hvem du er» – «Likt arbeide/Lik lønn!» – «Væk med lærekontraktene! Tariffestet løn for læregutter!»
1925: «Vi krever boligrasjonering!»
1. mai 1925, Arbeiderpartiets kvinneforeiningar i Oslo. Demonstrasjonstoget svingar inn på Karl Johans gate frå Universitetsgata. Parole: «Vi krever boligrasjonering!»
1926: «Jag fascistene fa’n ivold!»
1. mai 1926, demonstrasjonstoget på veg nedover Karl Johans gate. Parolar: «Jag fascistene fa’n ivold!» – «Leve den kinesiske frigjørelseskamp!» – «Leve den kommunistiske Internasjonale!»
1927: «Hendene væk fra vore lønninger»
1. mai 1927 i Oslo. Telegrafbudenes forening med parolen «Hendene væk fra vore lønninger». Andre parolar dette året var: «Bryt tvangslovene!» og «Boikot amerikanske varer indtil Sacco og Venzetti (Vanzetti) er fri – Dagens moral Ned med militarismen.»
1935: «Sporveiens bussbetjening krever 6-timers arbeidsdag»
1. mai i Oslo, 1935. Brannfunksjonærar og sporvegsfunksjonærar deltek i demonstrasjonstoget som er på veg ned Storgata. Parole: «Sporveiens bussbetjening krever 6-timers arbeidsdag». I 1935 kom Hovudavtalen mellom NO og NAF, og omtala størstedelen av arbeidslivet.
1947: «Yrkesopplæringen skal utbygges»
1. mai 1947. Foto: Leif Ørnelund/Oslo Museum
Fri 1. mai: Fram til 2. verdskrig måtte ein anten ta seg fri eller få rett til fri gjennom tariffavtalar om ein ville markere 1. mai. Innføringa av 1. mai skjedde faktisk under krigen, under Vidkun Quisling. Under namnet Arbeidets dag, var målet å ta vekk betydninga dagen hadde for fagforeiningane. I 1947 vart dagen innført som fridag att, men då som Arbeidaranes dag, slik me kjenner han i dag.
Oslo. 1. mai. Diverse parolar i 1. mai toget på veg nedover Karl Johans gate. Her utanfor gamle Victoria kino. FOTO: NTB / NTB
1949: «Sett skatteflåerne på plass!»
1.mai 1949. Demonstrasjonstog på vegen ved bruket Frogner og Hoff Arbeidersamfunn på Kraby, Østre Toten. Foto: Sigurd Bernhard Røisli/Mjøsmuseet
1950: «Vi krever: 4. ukers ferie for ungdom under 20 år»
1. mai i Oslo. Plakatar og parolar i toget på Karl Johans gate. Her er ein plakat med teksten «Vi krever fire ukers ferie for ungdom under 20 år». Foto: NTB / NTB. Andre parolar var: «Vi krever: Revisjon av abortlovginingen», «Stans rustningsgalskapen» og «Vi krever USA-kommisjonen ut av landet».
1956: «Kortere arbeidstid» – «Bedre badeplasser i Oslofjorden»
F.v. Framfylkingen (LOs Barne- og familieorganisasjon) i tog til stemne på Jordal Amfi. Parole: «Vi vil ha fast tivoli og dyrehage.» Parole: «Bedre badeplasser i Oslofjorden.» Til høgre: Demonstrasjonstoget på Youngstorget. Parole: «Kortere arbeidstid – Full dekning for bevegelige helligdager – Lønn under sykdom».
1958: «Stopp kvakksalvere og kvinnemordere. Større adgang til LOVLIG ABORT»
Kvinnekamp og både prevensjonsmiddel og abortkamp var viktig. I tillegg demonstrerte ein mot atombombeprøvar. Begge foto: NTB arkivfoto Jan Stage
1968: «Realitet bak lik lønn for likt arbeid»
Demonstrasjonstoget i Karl Johans gate i 1968. Parole: «Realitet bak lik lønn for likt arbeid!»
«Med Black Power for et nytt USA»
1. mai 1968 i Oslo. Demonstrasjonstoget i Karl Johans gate, her med parolen «Med Black Power for et nytt USA».
1969: «Amerikanerne ut av Vietnam. Respekter Geneveavtalen»
1. mai 1969 i Oslo. Ein av parolane i demonstrasjonstoget i Karl Johans gate var «Amerikanerne ut av Vietnam. Respekter Geneveavtalen».
1970: «Solidaritet og likhet for all ungdom i yrkesskoler og på universiteter.»
1. mai 1970 i Oslo. DNAs tog i Rosenkrantzgate. Parolen her er: «Studenterhjem. Solidaritet og likhet for all ungdom i yrkesskoler og på universiteter.»
1974: «Olja i land i Noreg! Bygg ut landet for oiljeinntekter»
Faglig 1. mai front i demonstrasjonstoget 1. mai 1974 i Oslo. Dei hadde parolen «Olja i land i Norge. Bygg ut landet for oljeinntektene». Andre parolar same året var mellom anna: «Grafiske arbeidere mener: Stem nei til reallønnssenking. 65 kr. uka er for lite» og «Lettere arbeid og lengre pause for gravide kvinner!». Foto: Ukjent/abriderbevegelsens arkiv og bibliotek.
«Sjølbestemt abort – nå»
1. mai 1974 i Oslo. Demonstrasjonstoget går her gjennom Akersgata og demonstrantane krev «Sjølbestemt abort nå». Foto: Ukjent / Arbeiderbladet / Arbark
1980: «Vi vil ha fred på denne jord»
Lena, Lise, Stine, Anita, Randi og Nina viser i eit avisutklipp i samband med 1. mai 1980 kva dei vil demonstrere for. På plakatane står det «Vi forlanger bilfritt bo-område» og «Vi vil ha fred på denne jord».
1. mai 1980 i Oslo. Parolar: «Kamp mot all rasisme, forby Blüchers naziparti» og «Sovjet ut av Afghanistan».
1981: «6-timars arbeidsdag for alle»
Under Samorg-toget 1. mai 1981 i Oslo demonstrerte desse for «6-timers arbeidsdag for alle!»
1982: «Nei til atomvåpen! Stans rustningsvanviddet!»
Arbeid for fred og nedrusting fekk støtte over heile landet 1. mai 1982. Her frå toget i Oslo med parolen «Nei til atomvåpen! Stans rustningsvannviddet!»
1991: «Nei til EF»
1. mai 1991 i Oslo. Demonstrantane går med plakatar der det står «Nei til EF», altså til det som i dag er EU. Foto: Stein Marienborg/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek. I 1994 stemte Noreg nei til medlem i EF.
1992: «Blitz mot rasisme»
Blitz demonstrerer mot rasisme på 1. mai i 1992. NTB arkivfoto Morten Holm / NTB
1996: «Homofile arbeidere en ressurs for kirken»
Demonstrasjonstoget 1. mai 1996. Oslo kristelige studentforbund går med parolen «Homofile arbeidere en ressurs for kirken».
1998: «Omsorg og pleie av eldre»
1. mai-toget på veg opp Karl Johan. Her ser vi parolane «Omsorg og pleie av eldre. Bondevik: Gå ikke fra dine lovnader» og «Ei lønn å leve av også til oss på golvet». Scan-Foto: Ørn E. Borgen.
1999: «Vi krever bedre arbeidsmiljø dere får bedre kvalitet»
1.mai-toget i Oslo i 1999 på veg opp Karl Johans gate med transparentar. Denne gjengen krev betre arbeidsmiljø, som vil føre til betre kvalitet. Foto: Morten Holm / NTB
2011: «Forsvar uføretrygden»
1. mai-toget søndag føremiddag i Oslo i 2011. Parolen her er «Forsvar uføretrygden: Ingen levealderjustering, ingen skatteøkning, ingen kutt i barnetillegget. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
2013: «Ingen olje i Lofoten, Vesterålen og Senja»
1. Mai 2013. Youngstorget. LO i Oslo: Forsvar Faglige rettigheter – nei til borgerlig regjering. Parole på Venstres hus (Natur og Ungdom): Ingen olje i Lofoten, Vesterålen og Senja. Foto: Stig-Audun Hansen/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek
2015: «Ja til heltidsstudenten! Studielønn! Ikke studielån!»
Folk går i 1.mai-tog nær Youngstorget. På denne fana står det: «Ja til heltidsstudenten, Studielønn, Ikke studielån».
Foto: NTB
2018: Ingen rasister i våre gater
Demonstrasjonstoget frå Youngstorget 1. mai med parolen «Ingen rasister i våre gater». Foto: Fredrik Hagen / NTB
Andre parolar dette året var «Redd Ullevål sykehus», «Fellesskap fungerer – stopp velferdsprofitørene», «Makt til arbeideren» og «Trygt arbeidsliv for alle».
2020: «Framtidas arbeidsplass skapes ikke av olje og gass»
Oslo 2020: Stille og folketomt på Youngstorget i Oslo 1. mai. Koronapandemien førte til nedstenging av landet 12. mars 2020 og det var difor ikkje folk samla til markering. Foto: Lise Åserud / NTB.
For første gong sidan 1890 (med unntak av krigen) er det ikkje paroletog i gatene. Parolen på bygget er «Kamp for fast arbeid – forby bemanningsbransjen».
2021: «Stopp raseringa av norsk arbeidsliv – Ny regjering nå!»
Youngstorget er nesten folketomt også under pandemien i 2021. LO-sin parole ber preg av at det er Stortingsval dette året. Foto: Terje Pedersen / NTB
- Les også meiningsinnlegget styreleiaren i UngOrg har skrive i høve 1. mai: «Unge ser jobbannonse etter jobbannonse der ein ser etter fleirårig erfaring frå arbeidslivet»
