Elevar med sterk dysleksi eller språkvanskar kan søkje om karakterfritak for framandspråk i vidaregåande skule. Fritaket gjeld ikkje engelskfaget.

NPK-NTB
NPK-NTB

Elevane må sjølv søkje Fylkesmannen om fritak for karakter og eksamen. Ordninga er mellombels, men kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen seier dei jobbar for å endre forskriftskravet.

– Ei slik endring må greiast ut grundig og det vil ta tid. No har vi på kort sikt vore opptatt av å raskt få på plass noko som kan virke med ein gong, seier Røe Isaksen.

Fram til i dag har det vore slik at alle elevar i vidaregåande skule må lære seg eit framandspråk i tillegg til engelsk, for å få generell studiekompetanse. Fritaksordninga kom etter at Likestillings- og diskrimineringsnemnda slo fast at dette kravet diskriminerer visse elevar med dysleksi.

Likeverdig opplæring
Generalsekretær i Dysleksi Norge, Caroline Solem, er fornøgd med fritaksmoglegheita, men seier samtidig at dei ser fram til det permanente opplæringsfritaket er på plass.

– Det er meiningslaust at elevar som ikkje har føresetnad for å tileigne seg kunnskap i andre framandspråk, også skal følgje undervisning i faget, seier Solem.

Elevane det gjeld får berre fritak dersom skulen ikkje kan sikre dei likeverdig opplæring.

– Vi må ikkje gjere det freistande for skular å skyve elevar over på fritak framfor å bruke ressursar på å leggje til rette. Skulen må derfor bekrefte at han ikkje kan bøte på læringsvanskane, seier Røe Isaksen.

Her kan du prøva ein dysleksi-simulator

Oppdatert: sundag 4. juni 2017 19.28

LES OGSÅ

Kommentarar

ANNONSE