Ungdom saknar asylsøkjarane

Framtida
Publisert
Oppdatert 24.05.2017 16:05

info

Denne artikkelen er eldre enn 1 år gamal. Det betyr at noko av informasjonen kan vere utdatert.

Først publisert på Vikebladet.no!

Jenta skriv at dei er mange elevar på ungdomsskulen som set pris på dei mindreårige asylsøkjarane.

– Asylsøkjarane er kjempekjekke å vere med, smiler alltid til oss, og får oss i betre humør. Skulen er ikkje det same utan dei!, skriv ho og hevdar at ho har fleire ungdomsskuleelevar med seg i hennar syn.

Bør få gå på ungdomsskulen
Ho likar ikkje avgjerda til Ulstein kommune som seier at elevane som ikkje er i ungdomsskulealder skal få undervisninga si på Ulstein kompetansesenter, i staden for ungdomsskulen.

Det er ikkje berre undervisning som er viktig for ungdomane, også vener.

– Vi på ungdomsskulen i Ulsteinvik er sjokkerte over at de flyttar dei vekk frå denne skulen. Eldre er dei, men dei kom til Noreg for ikkje så lenge sidan, og treng å møte nye folk, og der er nok ikkje så mange på deira alder på kompetansesenteret, argumenterer ho og meiner dei bør få gå eitt år til på ungdomsskulen.

– Alle kan gjere feil
Jenta meiner at alle kan gjere feil. Me som har vakse opp i Noreg veit at seksuelt overgrep er ulovleg i dette landet, men det visste ikkje desse ungdomane. Kvifor lage dobbelt så mykje styr når asylsøkjarane gjer det enn norsk ungdom, undrar ho, og meiner det var feil å sende vekk dei to unge gutane.

– Man skal jo lære av feil og misforståingar, men de lærer dei ingenting med å sende dei langt vekk frå vener og kjende.

Ho skriv at det gjer ufatteleg vondt å tenkje på at dei vart sendt vekk aleine. Dei kom til Noreg for å lære, ikkje for å ha det vanskeleg.

Ho prøver ikkje å få kommunen til å få dei to unge gutane tilbake til kommunen, men for å gjere dei styrande merksame på kva dei gjer, og korleis det råkar fleire enn dei to.

 Ho meiner at asylsøkjarane bør få lov til å busetje seg i Ulstein kommune, for her er det godt å bu. Det er fleire familiar som vurderer å ta til seg ein ungdom, men det er ikkje lett når dei stadig blir flytta rundt.

– Eg snakkar for så mange akkurat no, skriv jenta som ikkje signerer med namn, berre at ho er 13–14 år.

Har du fått med deg denne sjarmerande historia om då ungdommane på asylmottaket høyrte norsk musikk for første gong? Les Grisen står og hyler på mottaket