Duka for nytt asylbråk i Stortinget
Denne artikkelen er eldre enn 1 år gamal. Det betyr at noko av informasjonen kan vere utdatert.
Ventar nytt asylbråk
Framlegga er meir eller mindre klare, men må handsamast i statsråd før regjeringa kan presentere dei for offentlegheita.
– Vi vil leggje fram framlegga i byrjinga av april, seier innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) til NTB.
Listhaug har etter det NTB erfarer ikkje vore interessert i å gjere større endringar i høyringsframlegget ho la fram i romjula. Det kan tyde på nye bølgjer om asyl- og innvandringspolitikken.
Sa nei til alt
Fleire av framlegga i den førre pakken, som inneheldt 40 tiltak for å avgrense straumen av asylsøkjarar til Noreg, fekk hard medfart i høyringsrunden.
Regjeringas samarbeidsparti KrF og Venstre rynka kraftig på nasen, og Venstre sa nei til heile pakka.
Venstre-leiar Trine Skei Grande meinte regjeringa gjekk mykje lenger enn asylforliket mellom seks av partia i Stortinget gav rom for.
– Dei er dårleg greidde ut, vert slakta av ei rekkje høyringsinstansar og bryt med internasjonale konvensjonar og rettsstatsprinsipp, sa ho.
Etter veker med krangling og bråk mellom dei seks partane i asylforliket på Stortinget, inviterte statsminister Erna Solberg (H) til utluftingsmøte 1. mars.
Einslege mindreårige
Eitt av tiltaka som får hardast kritikk er framlegget om å gje alle einslege mindreårige asylsøkjarar (EMA) mellombels opphald til dei er 18 år.
Eit slikt system kan gjere flyktningane si helse dårlegare og læring vanskelegare, fryktar kritikarane. Advokatforeningen seier mellombels opphald vil vere i strid med barnets beste og internasjonale forpliktingar.
Nyleg kravde Stortinget, mot røystene til Høgre og Framstegspartiet, at regjeringa må vurdere å opprette uavhengige tilsyn i mottaka for EMA.
Også ønsket om meir bruk av mellombels opphald generelt, ved å auke kravet til butid frå tre til fem år for å få permanent opphald, kritisert for å sette asylsøkjarar grunnlaust lenge «på vent».
Familiegjenforeining
Også framlegg om å stramme inn moglegheita til familiegjenforeining får motbør.
Regjeringa føreslo eit tilknytingskrav om minst fire år i jobb eller studiar før ein kan få familien til Noreg. I tillegg skal ein innvandrar kunne forsørgje familien før vedkommande får hente sine nærmaste til landet, altså eit krav til underhald.
NHO Service har uttalt at dette i praksis tyder minst ti år ventetid på familiegjenforeining, noko som nærmast inneber at denne retten vert fjerna.
FNs høgkommissær for flyktningar (UNHCR) har peikt på at framlegga om familiegjenforeining kan bryte med menneskerettane.
Utlendingsdirektoratet viser dessutan til ei mogleg utilsikta effekt av strengare familiegjenforeining, nemleg at fleire heile familiar flyktar til Noreg.
Rettstryggleik
Fleire av framlegga som rører ved retten til å søkje asyl og høve til utsending av personar med openbert grunnlause asylsøknader, vekkjer uro.
Rettstryggleiken til asylsøkjarane vert utfordra av framlegg om å skjerpe beviskrav og stille strengare krav til sannsyn i forklaringane til søkjarane og ved utvising av asylsøkjarar som vert nekta realitetshandsaming, ifølgje Advokatforeningen.
UNHCR peikar på at Noreg har eit juridisk ansvar for å sikre retten til å søkje asyl.
Også regjeringas ønske om å innføre ei moglegheit til å vise bort asylsøkjarar som kjem frå andre nordiske land på grensa, utan å realitetshandsame søknadene, fekk kritikk.
Fleire organisasjonar meiner UNHCRs ord må gjelde, fordi dette organet er sett til å tolke internasjonale avtaler på feltet. (©NPK)
