Rekordmange vil ta etterutdanning
Rundt 75 prosent fleire lærarar ynskjer å ta etter- og vidareutdanning i år samanlikna med i fjor.
Denne artikkelen er eldre enn 1 år gamal. Det betyr at noko av informasjonen kan vere utdatert.
Totalt 7.000 lærarar har søkt om å få etterutdanning i år, mot 3.990 søknader i fjor, melder NTB.
– Lærarane strøymer til det nye vidareutdanningstilbodet i skulen. Me tar på alvor at mange lærarar meiner dei treng meir fordjuping for å gjera jobben sin endå betre. Difor har denne regjeringa sett i gang det største vidareutdanningstilbodet nokosinne, sa statsminister Erna Solberg (H) under talen sin til sentralstyret i Høgre søndag ettermiddag.
Får ikkje fri
Søknadsfristen for å ta etter- og vidareutdanning gjennom ordninga Kompetanse for kvalitet gjekk ut 15. mars. Søknadene om vidareutdanning skal godkjennast av kommunane 15. april, men truleg blir berre godkjent halvparten. Årsakene er blant anna mangel på ressursar og at ein ikkje får erstatta nøkkelpersonar som kontaktlærarar på skulen.
Statsministeren oppmodar kommunane til å sende lærarar på etter- og vidareutdanning, særleg innan realfag, som er nærast fullfinansiert. Nær 2.200 lærarar har søkt om etter- og vidareutdanning innan matematikk, mot 623 søknader i fjor.
LES OGSÅ: Skal etterutdanna alle i ungdomsskulen
– Bremsekloss
Utdanningsforbundet meiner at både pengar frå regjeringa og vilje frå lærarane er på plass. Det som bremsar utviklinga er kommunane sjølv.
– Me synest søkartala er veldig positivt. Problemet er at kommunane torpederer høvet som lærarane har til å velja vidareutdanning, sidan berre halvparten av søknadene mest sannsynleg blir godkjent, seier Steffen Handal, andre nestleiar i Utdanningsforbundet, til NTB.
Han seier at ein er nøydd til å sjå etter moglege løysingar i vikarsituasjonen, og viser til at det i dag er 37.000 utdanna lærarar som ikkje jobbar ikkje i yrket.
