Held på sidemål – droppar mållova
Regjeringa Solberg vil ha meir engasjerande sidemålsundervising.
Denne artikkelen er eldre enn 1 år gamal. Det betyr at noko av informasjonen kan vere utdatert.
Måndag kveld blei Høgre og Framstegspartiet ferdige med forhandlingane om regjeringserklæringa si. Når det gjeld språkpolitikken ser det ut til at Høgre vann mest fram.
Partia har blitt samde om å setja ned eit utval som skal vurdera norskfaget med sikte på å styrkja faget som språkfag, gjera sidemålsundervisinga meir engasjerande for elevane og forbetre karaktersettinga.
Det blir dermed ikkje noko av å gjera sidemål valfritt, slik Framstegspartiet lovar i programmet sitt.
Norsklærarar må samstundes bu seg på nye endringar for norskfaget, kort tid etter at den nye læreplanen i norsk blei innført no i haust.
LES OGSÅ: Mållaget uroa for ny regjering
Vil la byråkratane bestemma sjølv
Regjeringa Solberg seier i erklæringa at dei vil støtta opp under begge målformene som hovudmål. Med dette vil dei erstatta dagens rett til å få svar på eiga målform med ein rett for tilsette i staten og språknøytrale kommunar til å bruka si eiga målform.
Regjeringa seier også dei vil styrka det nordiske språksamarbeidet.
Målungdomen nøgd med regjeringserklæringa
– Norsk Målungdom er glade for at me har blitt lytta til i sidemålspørsmålet, seier leiar Vebjørn Sture i ei pressemelding om regjeringserklæringa.
Å gjera sidemålsopplæringa betre i staden for å fjerna henne, har vore eit viktig krav for NMU i mange år. Sture gler seg over at den nye regjeringa går med på dette.
– Me er nøgde med at den nye regjeringa har prioritert meir kunnskap i skulen framfor gamle kjepphestar, forklarer Sture. Han framhevar vidare at NMU har vore ein pådrivar for å styrkja norskfaget som språkfag, noko Høgre og FrP også går inn for i regjeringserklæringa.
Målungdomsleiaren er ikkje einig i Høgre og FrPs lovnad om å hola ut mållova, men tek likevel den saka med knusande ro.
– Høgre og FrP er dei einaste partia som har gått til val på å svekkje den språklege likestillinga i statstenesta. Stortingsfleirtalet som trengst for å gjennomføra det, eksisterer ikkje, konstaterer Sture.
– Kort sagt går Høgre og FrP inn for å styrkja norskfaget generelt og sidemålet spesielt. Når den einaste antinynorske lovnaden deira er eit symbolsk lovendringsforslag utan støtte i Stortinget, skal eg nok sova godt om nettene dei neste fire åra, smiler Sture.
– Alt i alt er regjeringserklæringa eit godt utgangspunkt for det vidare arbeidet med å styrkja nynorsken. Det noterer me gladeleg som ein siger, avsluttar Sture.
