Daniella blei tvangsgifta som 13-åring – no vinn ho Jenteprisen
Daniella Nordhagen (33) snakkar om opplevingane sine for å kaste lys på tvangsekteskap og æresvald, og vil ikkje at folk skal synest synd på ho.
– Eg hadde verkeleg aldri trudd at eg skulle motta ein pris for å dele mi historie, seier prisvinnaren til Framtida på telefon.
Den årlege Jenteprisen, som blir delt ut av barnerettsorganisasjonen Plan International Noreg, går i år til Daniella Nordhagen (33).
Som trettenåring blei Nordhagen gifta bort til fetteren sin.
Jenteprisen
- Har blitt delt ut av Plan International Noreg sidan 2012.
- Blir delt ut kvart år på FNs internasjonale jentedag 11. oktober.
- Går til ein person eller organisasjon som har gjort ein ekstra innsats for rettane til jenter og likestilling.
- I år blir prisen delt ut i samarbeid med motemagasinet Costume, gjenbruksappen Tise og Clarion Hotel The Hub.
- Plan International Noreg er ein uavhengig barnerettsorgansasjon som arbeider med langsiktig utvikling og nødhjelp, med mål om å styrke likestilling og rettane til barn i heile verda.
Juryleiar Isabelle Ringnes seier i ei pressemelding at Nordhagen vann fordi ho har hjelpt andre ved å fortelje om det ho har blitt utsett for.
Nordhagen har blant anna skrive ei bok om ekteskapet, snakka om erfaringane sine i media og halde foredrag på skular.
– Det hadde vore lett å forstå om ho aldri snakka om det igjen. I staden har ho gjort si eiga historie til eit verktøy for endring, seier Ringnes i pressemeldinga.
Fekk ikkje bestemme over eigen kropp
Nordhagen levde tre år i ekteskapet med fetteren medan dei budde i Noreg.
– Det var veldig vanskeleg. Eg prøvde og prøvde å få hjelp av familie og nettverk, men dei var for opptatte av ære og rykte.
Som barn stilte ho mange spørsmål. Ho trur ho blei gifta bort for at familien skulle «få kontroll» på henne.
– Det skjedde rett etter at eg fekk menstruasjon. Då var dei enda meir redde for meg, fordi eg kunne bli gravid.
Ho fortel om tre år med mykje psykisk press, vald og truslar. Ho prøvde alt for å komme seg ut.
– Det som gjekk hardast inn på meg var dei seksuelle overgrepa – å ikkje få bestemme over eigen kropp og bli fortalt at han eig meg.
Til slutt fann ho på ein blodsjukdom for å sleppe valdtektene. Familien sende ho til Irak for å få sjukdommen undersøkt.
– Då tok onkelen min kvelartak på meg og sa at eg var ei skam for familien. Då var det nok.
Så fort ho kom seg tilbake til Noreg, fortalde ho ein mangfaldsrådgivar alt som hadde skjedd.
Ikkje eit offer
No har Nordhagen ein bachelor i samfunnsvitskap og to barn frå eit ekteskap ho sjølv ynskte å gå inn i.
I 2024 ga Daniella Nordhagen ut boka om historia si, skriven av sakprosaforfattar og journalist Marte Spurkland.
– Eg har det veldig bra. Mange forventar at kvinner som har vore utsette for vald, overgrep eller tvangsekteskap skal sjå ut som offer, seier ho.
Ho vil bruke stemma si til å fortelje om undertrykkinga av unge jenter som skjer kvar dag.
– Det er viktig å snakke om mi historie, men ikkje fordi eg er noko offer eller nokon folk bør synest synd på.
Ho føler eit ansvar for å bidra til endring for jenter, hjelpeapparatet og menneske som ikkje forstår problematikken.
Å bli sett og høyrt
– Det var viktig for meg å dele historia fritt både for å nå fram til offera og dei som styrer dette her, seier Nordhagen.
Det er viktig for ho å snakke om æreskultur, tvangsekteskap og negativ sosial kontroll fordi ho sjølv har kjent på kor vanskeleg det er.
– Eg følte ikkje at eg kom til å komme meg ut. Det var mykje truslar, vald og frykt.
Sjølv om ho har komme seg vidare, føler ho på eit ansvar for jentene som lever under liknande forhold som ho gjorde.
– Ein gong blei eg ringd opp av ei jente som fortalde meg at ho hadde blitt sendt til Irak og gifta bort til fetteren sin som tolvåring. Ho fortalde meg om kor lite beskyttelse ho hadde og kor lite stemma hennar betydde. Då blei eg ekstremt sint.
Nordhagen trur engasjementet hennar er viktig for å skremme dei foreldra som vurderer å gifte bort døtrene sine, og for jentene som er utsette.
– Dei får kanskje mot til å komme seg vekk når dei ser at nokon har klart det før dei.
– Viktig røyst
Nordhagen var nominert til Jenteprisen saman med blant anna dronning Sonja og Lise Klaveness.
Juryleiar Ringnes seier i pressemeldinga at Nordhagen er noko meir enn ei historie for jenter som lever under tvang og kontroll akkurat no.
– Ho er beviset på at det går an å kome seg ut.
Generalsekretær i Plan Gunvor Knag Fylkesnes meiner det er viktig å løfte fram røyster som Nordhagen.
– Ho har vist eit ekstraordinært mot ved å dele si historie. Samstundes minner ho oss om at kampen er langt frå over, seier ho i pressemeldinga.
Tolv millionar jenter under 18 blir tvangsgifta kvart år, ifølgje Plan.
Barneekteskap fører ofte til at jentene blir utsette for vald og valdtekt i heimen, og at dei blir tatt ut av skulen.
Daniella Nordhagen (33) var ikkje klar over at ho skulle vinne Jenteprisen før ho blei ropt opp på scena. Foto: Maja Moan / Wonder for Plan International Norge / Handout / NTB
Berøringsangst
På spørsmål om kva ho trur manglar i førebygginga av tvangsekteskap og negativ sosial kontroll, peiker Nordhagen på integreringspolitikk. Ho trekker fram språkopplæring, spesielt for mødrer.
– Eg har ofte tenkt på om mor mi hadde reagert annleis dersom ho hadde lært seg språket, integrert seg og kanskje fått ein jobb.
Nordhagen meiner at mødrene i æreskulturen er så undertrykte at dei ikkje klarar å beskytte barna sine.
Ho trekker også fram kor viktig det er å snakke om problemet på skular.
– Det er ei form for berøringsangst, fordi dei tilsette er redde for å krenke andres religion eller kultur.
Ho saknar meir forståing for sjølve kulturen som gjer at jenter blir utsette for ting som tvangsekteskap.
– Det er mange som har sett pris på at eg snakkar om det. Det er mange som har tatt kontakt som ikkje er frå same kultur som meg, som har sagt at dei kjenner igjen den negative sosiale kontrollen.
