Skatt dei rike!

Skattesystemet vårt er rigga til å favorisere dei som allereie har mest. Dei rikaste kan bruke smotthol for å unngå skatt, samstundes som vanlege arbeidarar betaler ein stor del av inntekta si. Denne skilnaden i skattebyrda er eit resultat av eit system som gir dei på toppen høvet til å akkumulere formuar utan å bidra rettferdig til fellesskapet.

Og når vi diskuterer skattlegging, er det viktig å hugse kven som eigentleg skaper formuane. Det er ikkje dei på toppen som brettar opp erma og gjer det hardaste arbeidet. Tvert imot, det er arbeidarane, dei som står på golvet, dei som dag etter dag legg ned timane, sveitten og innsatsen. Dei rike akkumulerer rikdommen sin på ryggen av desse arbeidarane, og likevel er det arbeidarane som betaler den høgaste prisen når det gjeld skatt.

Kvifor må vi skattleggje dei rike?

1. Fordeling av rikdom: Dei økonomiske skilnadane i dagens samfunn er astronomiske. Dei rike blir stadig rikare medan dei fattige slit med å få endane til å møtast. Ved å skattleggje dei rike, kan vi omfordele rikdom og gi fleire menneske ein sjanse til å leve anstendige liv.

2. Finansiere fellesskapet: Skule, helsevesen, infrastruktur – alt dette krev finansiering. Dei rike har råd til å bidra meir til fellesskapet. Det er nødvendig for å skape eit samfunn der alle har like høve til å lykkast.

3. Redusere maktkonsentrasjon: Pengar er makt. Når rikdommen blir konsentrert hos nokre få, får desse individa uforholdsmessig stor innverknad over politikk og samfunn. Ein meir rettferdig skattepolitikk kan bidra til å spreie denne makta til det større samfunnslaget.

Vanlege motargument

«Skattlegging av dei rike vil hemme investeringar og skade økonomien.»

Dette er ei misforståing. Når rikdom blir konsentrert på toppen, blir det skapa økonomiske skilnadar som hemmar produktivitet og økonomisk vekst. Ei rettferdig skattlegging gir fleire menneske tilgang til nødvendige ressursar som utdanning og helse, noko som aukar deira evne til å bidra i økonomien. Offentlege midlar skaper infrastruktur og velferd som gir grobotn for økonomisk vekst og stabilitet, og når dei rike betaler meir, byggjer vi eit meir rettferdig og dynamisk samfunn som på sikt gagnar heile økonomien, også dei rike sjølv.

«Det er urettferdig å straffe suksess.»

Å skattleggje dei rike handlar ikkje om å straffe suksess, men om å sikre at dei som har tent mest, også gir mest tilbake til samfunnet. Suksess er ofte eit produkt av den kollektive innsatsen i samfunnet. Ei progressiv skattlegging er ei anerkjenning av at ingen blir rik i eit vakuum. Vi må alle bere vekta av å halde oppe dei systema som gjer slik suksess mogleg i utgangspunktet.

«Dei rike vil berre flytte pengane sine til skatteparadis.»

Ja, kapitalflukt er ei utfordring, men løysinga er ikkje å la dei rike sleppe unna. Styrking av internasjonalt samarbeid og innføring av strenge tiltak mot skatteparadis er avgjerande. Dei rike nyt godt av stabiliteten og fordelane i samfunna våre; det minste dei kan gjere er å betale sin rettferdige del.

Dei rike må bidra meir, punktum. Arbeidarpartiregjeringa må handle og ikkje berre setje handling bak orda, men innføre ei skattlegging som verkeleg speglar dei rike sitt ansvar overfor fellesskapet. Vi kan ikkje vente på at dei mest privilegerte skal ta ansvar sjølv, fordi vi veit dei aldri vil.