Rapport: Ungdom utsette for seksuell vald ønskjer å snakke

Fredag presenterte Nasjonalt kunnskapssenter om vald og traumatisk stress (NKVTS) rapporten « Nesten innafor» , ei kunnskapsoppsummering om seksuell vald og krenkingar i dei nære relasjonane til unge.

Det viser seg at både overgriparar og dei som blir utsette for seksuell vald, er usikre på kvar grensene går for kva som kan reknast for seksuell vald og krenkingar. Det er samtidig stor vilje til og behov for å snakke om det, men terskelen for å ta med seg vonde opplevingar til konfliktrådet eller melde det inn, er relativt høg.

Torsdag viser nye tal frå UNG2025 frå Opinion dessutan at ein stor del unge synest det hadde vore på sin plass å ha ei lov som angir kor i alle fall ei grense går: Berre eit uttalt «ja» til sex, betyr faktisk ja.

Samfunnet manglar respons

– Det er manglar i responsen til samfunnet på seksuell vald blant unge. Det er forvirring og uvisse om kva som er «innafor», både hos dei som har krenkt andre og dei som har vorte utsette, skriv NKVTS i seminarpresentasjonen.

Forskar ved Seksjon for vold og traumer i NKVTS, Carolina Øverlien. Foto: NKVTS

I rapporten konkluderer forskarane med at det viktigaste av alt er å lytte til ungdommane sjølv.

– Deira vilje til å snakke om seksuell vald og den innsikta dei har i eige liv, kan leie an mot ei tryggare og meir medviten framtid, seier professor og prosjektleiar Carolina Øverlien til NTB.

Usikre på grensene

I kunnskapsoppsummeringa har forskarane henta inn undersøkingar over tid. Til dømes viser UngVold -studien frå Oslomet ein sterk auke i nesten alle former for seksuell vald blant barn og unge. Både blant jenter og gutar har det vore ei dobling frå 2015 til 2023. Rundt éin av fire ungdommar i studien hadde vore utsette for minst eitt tilfelle av seksuell vald i løpet av oppveksten.

Forskarane hos NKVTS har også gjennomført ei kvalitativ undersøking med samtalar med 63 unge om seksuell vald. Her er både unge utsette for seksuell vald og unge som har gjort seg skuldig i overgrep, intervjua.

Fleirtalet av dei utsette er jenter, medan fleirtalet av dei som har gjort seg skuldig i handlingane, er gutar. Felles for dei er at dei synest det er vanskeleg å trekkje tydelege grenser mellom kva som er ok sex, og overgrep, ikkje minst når handlingane blir utførte i ein kjærastrelasjon eller av nokon som kjenner kvarandre godt.

– Vi ser korleis valdtekt som omgrep «forsvinn» når det er ein kjenningsrelasjon eller intim relasjon mellom personen som blir utsett, og personen som utøver, seier Øverlien.

To av tre positive til samtykkelov

I Hurdalsplattforma som vart lagt fram i 2021, lova regjeringa at det skulle komme med ei samtykkelov, men det har ikkje skjedd, trass underskriftskampanjar og debattar rundt tematikken.

I Opinions ferske undersøking UNG2025 svarer 66 prosent at Noreg bør innføre samtykkelov, ei lov som inneber at alle partar må gi klart samtykke til sex. Det er litt forskjell mellom jenter og gutar: Medan 78 prosent av jentene er positive til samtykkelov, svarer 55 prosent av gutane det same.

Totalt 1005 intervju vart gjennomført frå 19. august til 4. september 2024 i eit representativt utval av befolkninga mellom 15 og 25 år.

Skulen er ein arena der dei unge møtest og ofte må forhalde seg til kvarandre etter seksuelle krenkingar. Derfor meiner forskarane det er viktig å komme unge i møte nettopp her og tørre å stille vanskelege spørsmål.

Må tore å spørje

I rapporten frå NKVTS kom det fram at dei unge ikkje berre ønskjer å snakke om desse spørsmåla med kvarandre, men også med dei vaksne dei har rundt seg.

– Kanskje er det nettopp den sterke viljen til ungdommane til å klargjere denne tematikken som er ein av dei viktigaste bodskapane frå studien vår, og som også gir håp, konkluderer NKVTS.

Eit gjennomgåande funn i undersøkinga er at for å nå ut til ungdom, må ein tore å spørje, ikkje berre ha eit passivt meldingsapparat. For at dei unge skal opne opp, er det viktig at dei blir tekne på alvor og møter støtte og forståing hos vaksne, både tillits- og omsorgspersonar og fagfolk.

– Vi kan sjå at mange opplever ei betring når dei får stadfesting på at det dei har vore utsette for, faktisk er seksuell vald, seier Øverlien.

Sidan skulen er ein arena der dei unge møtast og ofte må forhalde seg til kvarandre i etterkant av seksuelle krenkingar, meiner NKVTS at skulane kan bli ein god arena for ungdom i slike situasjonar.

– Skulane bør etablere rutinar for korleis saker om seksuelle krenkingar skal handterast, og desse prosedyrane bør vere kjende for skulen sine foreldra/føresette, elevar og tilsette, seier prosjektmedarbeidar og forskar Hannah Helseth.