Tollsatsen for Kina vart onsdag heva til 125 prosent, etter Kina heva tollen sin på amerikanske varer med 34 prosent, som respons på den første runda med tollauke frå USA.
Kina har lova at dei vil «kjempe til slutt» om USA held fram med å eskalere tollsatsane mot dei.
Dei nye tollsatsane har ført til store svingingar i børsmarknadane.
Donald Trump på ein TV skjerm i Tyskland, bak ein kurve som viser aksjer som går nedover medan han forklarte dei nye tollsatsane 3. april. | Foto: Arne Dedert/dpa via AP
Minst 144 døde etter takkollaps i Den dominikanske republikken
Natt til tysdag kollapsa eit tak på eit diskotek i hovudstaden Santo Domingo i Den dominikanske republikken. Ifølgje NTB var minst 144 personar onsdag stadfesta døde etter ulukka onsdag.
Redningstenesta har tidlegare sagt at 150 personar vart skadde. Det skal ha vore mellom 500 og 1000 personar i lokalet, som har ein kapasitet på 700 personar sitjande, eller 1000 personar ståande.
Det er uklart kva som førte til ulukka.
Redningsarbeid ved diskoteket 10. april. | Foto: AP Photo/Matias Delacroix
Regjeringa la fram ny samtykkelov
Torsdag kom regjeringa med sitt forslag til ny samtykkelov. Justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) seier målet er å sikre rettane til dei som blir utsette for seksuell omgang utan samtykke, og styrke vernet mot seksuell utnytting av barn, ifølgje Aftenposten.
I dagens lovgjeving må ein vere utsett for vald eller trugslar, eller vere ute av stand til å motsette seg handlingane, for at det skal definerast som valdtekt. Den nye lova byggjer på «berre ja betyr ja»-modellen, som inneber at ein kan dømmast til valdtekt eller seksuelt overgrep for sex utan samtykke.
Regjeringa går også inn for å fjerne minstestraff på tre år i fengsel for valdtekt, slik dommarar kan gjere individuelle tilpassingar i straffeutmålinga.
Forslaget er inspirert av liknande lover i Sverige og Danmark.
Justisminister Astri Aas-Hansen la fram noko av forslaget til den nye samtykkelova på landsmøtet til Arbeidarpartiet førre helg. | Foto: Arbeidarpartiet via Flickr (CC BY-ND 2.0)
Ukraina hevdar å ha teke kinesiske soldatar til fange
Ifølgje Volodymyr Zelenskyj har 155 kinesiske statsborgarar reist for å kjempe for Russland i Ukraina, skriv Reuters.
Tysdag informerte Ukraina om at dei hadde teke to kinesiske statsborgarar til fange, og ville utveksle dei med ukrainske fangar på russisk side. USA har stadfesta at dei kjenner til at det er to kinesiske fangar i Ukraina. Det er truleg frivillige framandkrigarar, ifølgje tryggingsekspert Tor Bukkvoll.
Kina nektar for at 155 kinesiske framandkrigarar er i Ukraina, og seier ifølgje Dagbladet at det er ei grunnlaus skulding frå Ukraina. Russland har ikkje kommentert påstanden.
Det kan vere fleire kinesarar som kjemper på russisk side av krigen. Ein ukrainsk soldat førebur seg på å skyte eit rakettsystem 8. april. | Andriy Andriyenko / Ukraine's 65th Mechanised Brigade via AP
Regjeringa la fram rusreforma
Torsdag la regjeringa fram del to av rusreforma. Reforma slår fast at narkotika framleis skal vere straffbart, men at helsehjelp og omsorg skal vektleggast.
Det betyr at personar som har «omfattande og alvorlege rusproblem» normalt skal møtast med hjelp og behandling, og ikkje straff.
Regjeringa vil samla det som handlar om innehav av mindre mengder narkotika i legemiddellova. Ifølgje justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) skal det lette stigmaet, ved å skilje eige bruk frå meir alvorleg narkotikakriminalitet i straffelova.
Regjeringa vil at unge som vert dømt for mindre mengder narkotika til eige bruk normalt skal få ei vilkårsbunden straff med vilkår om at ein møter til rådgjeving.
Reforma vidarefører også at politiet kan gjennomføre testing som spyttprøver dersom dei trur nokon har brukt mindre mengder rusmiddel.
Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen la fram del to av regjeringa si rusreform. | Foto: Cornelius Poppe / NTB
✨Lyspunkt✨: 40 prosent av elektrisiteten kom frå fornybar energi i fjor
Over 40 prosent av elektrisiteten i verda kom frå fornybare kjelder i 2024. Det viser ein ny rapport frå tankesmia Ember. Talet var på 39,4 prosent i 2023.
Spesielt energi frå solkraftverk blir viktigare, og bidreg med 7 prosent av all elektrisitet i verda. Industrien har dobla seg dei siste tre åra.
Det er fyrste gong sidan 1940-talet at ein så stor del av elektrisiteten kjem frå fornybar energi, skriv BBC. Vasskraft var avgjerande då, og står i dag for 14 prosent av verdas elektrisitet.
Vil du få «Vekas viktigaste» rett i innboksen?
Nyheitsbrevet kjem fredag morgon. Dersom du vil at vi skal fjerne deg frå lista er det berre å klikke på avabonner nedst i e-posten.
Solcellepanel i Tyskland. Solkraft er ein viktig del av auken i i fornybar energi. | Foto: Andreas Gücklhorn via Unsplash
Me bruker cookies og andre tekniske løysingar for å forbetra opplevinga di av nettstaden vår, analysera bruksmønster og levera relevante annonser. I den oppdaterte personvernerklæringa vår kan du lesa meir om kva for informasjon me samlar inn og korleis denne blir brukt. Les meir!Ok, eg forstår
Privacy & Cookies Policy
Privacy Overview
This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these cookies, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may have an effect on your browsing experience.
Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. This category only includes cookies that ensures basic functionalities and security features of the website. These cookies do not store any personal information.
Any cookies that may not be particularly necessary for the website to function and is used specifically to collect user personal data via analytics, ads, other embedded contents are termed as non-necessary cookies. It is mandatory to procure user consent prior to running these cookies on your website.