Færre tvangsekteskap i Noreg
Det er vanskeleg å vite nøyaktig kor mange tvangsekteskap som skjer i Noreg. Men den kunnskapen vi har, tyder på at talet har gått ned.
Denne saka er ein del av det prosjektet «Ein menneskerett – FNs verdserklæring om menneskerettane 75 år». Prosjektet er gjennomført i samband med Framtida Junior med støtte frå Fritt Ord.
I Noreg vart det i fjor meldt frå om nesten 100 tvangsekteskap som var inngåtte eller mistenkte.
Menneskerettane seier at alle har rett til å velge kven dei vil gifte seg med. Ein kan ikkje tvinge nokon til å gifte seg, og ting som religion og nasjonalitet skal ikkje avgrense kven som får gifte seg.
I Noreg er tvangsekteskap og barneekteskap forbode, medan i fattige land er det vanlegare at jenter vert gifta bort mot sin vilje. Likevel skjer tvangsekteskap også i Noreg.
FNs verdserklæring om menneskerettar: Artikkel 16
1. Vaksne menn og kvinner har rett til å gifte seg og skipe familie utan avgrensing av noko slag på grunn av rase, nasjonalitet eller religion. Dei har krav på dei same rettane når det gjeld ekteskapet, både så lenge ekteskapet varer og medan det blir løyst opp.
2. Ekteskapet må berre kome i stand etter fritt og fullt samtykke frå begge partar.
3. Familien er den naturlege og grunnleggjande eininga i samfunnet og har krav på at staten og samfunnet vernar om det.
FNs verdserklæring om menneskerettar vart vedteke av FN si generalforsamling i Paris 10. desember 1948.
Fleire under kriser
Moira K. Eknes er seniorrådgivar for velgjerdsorganisasjonen Care. Ho skriv på e-post at det er ulike grunnar til barneekteskap i forskjellige kulturar. Men det er vanleg at dei skjer fordi ulike familiar ønsker å knyte band, eller at det har å gjere med makt og pengar.
– Vi ser ofte at talet på tvangsekteskap aukar i krisesituasjonar, som ein måte å få færre munnar å mette på. Det er også ein måte å sikre æra til familien, ved å hindre at unge jenter vert gravide utanfor ekteskap, skriv ho.
Eknes fortel at det viktigaste ein kan gjere for å unngå tvangs- og barneekteskap er å opplyse om rettane til born og kvinner, få betre utdanning, styrke økonomiske moglegheiter, rapportere til myndigheiter, og sikre at det finst ressurspersonar i lokalmiljøet som kan gi råd til menneske som kjenner seg utsette for press.
99 meldingar
I Noreg er det forbode med barneekteskap. Men nokre vert likevel pressa til å gifte seg med nokon dei ikkje har valt sjølve.
Noreg har ei spesiell kompetansegruppe som jobbar med tvangsekteskap, kjønnslemlesting og andre typar vald som er knytt til såkalla æreskultur. Her sit mellom anna folk frå politiet, og ansatte i staten som jobbar med born, familiar, innvandring og helse.
Denne gruppa fekk i fjor 99 meldingar om tvangsekteskap som var gjennomførte eller mistenkte i Noreg.
Sjølv om dette er for høge tal, er det likevel gode nyheiter: Tala har gått ned frå totalt 148 i 2021.
Kompetansegruppa understreker vel å merke at det er vanskeleg å vite kva dei faktiske tala er. I rapporten står det:
– Det er høg terskel for å be om hjelp og seie ifrå om eit tvangsekteskap […] Mange fryktar at dei ved å be om hjelp risikerer at foreldra eller familiemedlemmer vert straffeforfølgde.
Fakta: Æreskultur
Æreskultur finst i grupper der det er knytt sterke kjensler rundt si eiga ære, eller æra til familie, slekt og andre allierte. Nokre gonger kan det føre til vald og undertrykking. Einskildpersonar sine ønske og behov blir ofte skyvde bort.
Tvangsekteskap kan skje i Noreg viss familien legg sterkt press på kven ein skal gifte seg med, og brukar sterkt press, tvang eller overtaling for å gjennomføre eit ekteskap. Den som vert utsett kan vere redd for å skuffe eller miste familien sin viss dei seier nei.
Viktig utdanning
Mange som vert tvangsgifte er under 18 år. Ifølge velgjerdsorganisasjonen Plan vert 12 millionar jenter i verda tvangsgifte kvart år. Plan jobbar for å gi jenter utdanning, sånn at dei kan tene eigne pengar. Jenter vert nemleg ofte gifta bort fordi familien ikkje har råd til å forsørge dei, eller fordi kvinner ikkje har gode moglegheiter til karriere i landet.
Jenter som vert gifta bort, risikerer å bli fanga i fattigdom, utsette for vald eller hamne i livsfarlege graviditetar.
Sjølv om menneskerettane seier at ein har rett til å velje sjølv kven ein vil gifte seg med, vert ikkje menneskerettane respekterte eller halde alle stader i verda, skriv Moira K. Eknes i Care.
Dei siste tiåra har det vore ein nedgang i antal tvangs- og barneekteskap i verda, men det tar lang tid. Det er nemleg vanskeleg å endre atferd og sosiale normer i ei folkegruppe.
– Men som nemnd, ser vi ofte ein tendens til at talet aukar når kriser treffer, skriv Eknes.
FNs verdserklæring om menneskerettar
Artikkel 1: FRIDOM: Alle menneske er fødde til fridom og med same menneskeverd og menneskerettar. Dei har fått fornuft og samvit og skal leve med kvarandre som brør.
Artikkel 2: LIKEVERD: Kvar einskild har krav på all den rett og fridom som fråsegna nemner, utan skilnad av noko slag på grunn av rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk syn eller anna meining, nasjonalt eller sosialt opphav, eigedom, fødsel eller andre tilhøve. Den politiske stoda, lovverket eller dei internasjonale påboda eit land lever under, kan ikkje vere påskott til at det blir gjort skilnad på nokon i det landet eller området han høyrer til, anten landet har sjølvstende, står under tilsyn, er ikkje-sjølvstyrt eller sjølvstyret er avgrensa på nokon annan måte.
Artikkel 3: LIV: Alle har rett til liv, fridom og personleg tryggleik.
Artikkel 4: SLAVERI: Ingen skal haldast i slaveri eller trældom. Slaveri og slavehandel av alle slag er forbode.
Artikkel 5: TORTUR: Ingen må torturerast, pinast eller straffast på umenneskeleg eller nedsetjande vis.
Artikkel 6: RETTSSUBJEKT: Alle menneske har krav på at domstolane alle stader godtek dei som rettssubjekt.
Artikkel 7: LIKE FOR LOVA: Alle er like for lova og har krav på same rettsvern, utan skilnad av noko slag. Alle har krav på same vern mot at det blir
gjort skilnad på folk i strid med denne fråsegna, og vern mot tiltak som ber i seg ein slik fare.
Artikkel 8: DOMSTOLAR: Alle har rett til å få fullgod hjelp frå dei lovlege nasjonale domstolane når det gjeld handlingar som krenkjer den retten den einskilde har fått i grunnlova eller lovverket elles.
Artikkel 9: ARREST: Ingen må utan lov og rett arresterast, setjast i fengsel eller visast ut av landet.
Artikkel 10: UPARTISK DOMSTOL: Alle har same rett til å få saka si rettferdig og offentleg granska av ein sjølvstendig og upartisk domstol, både når det er pliktene og retten til den einskilde som skal fastsetjast, og når det er reist klagemål mot han.
Artikkel 11: RETTSHJELP:
1. Den som er klaga for ei straffbar handling, har rett til å bli rekna som skuldlaus til ein offentleg domstol, der han har fått full trygd for retten til å forsvare seg, har prova at han er skuldig etter lova
2. Ingen skal kjennast skuldig i ei straffbar handling når det han har gjort eller forsømt ikkje streid mot nasjonal lov eller folkeretten på den tida det hende. Han må heller ikkje dømast hardare enn det lova gav høve til då den straffbare handlinga vart utført.
Artikkel 12: AUTONOMI: Ingen skal lide under vilkårleg innblanding frå andre, anten det gjeld hans eigen person, familie, heim, brevskifte, eller åtak på ære og omdøme. Alle har krav på at lova vernar dei mot slik innblanding eller slike åtak.
Artikkel 13: FRI FERDSEL:
1. Alle menneske har rett til å ferdast fritt og til å velje bustad innafor grensene i sitt eige land.
2. Det skal også vere full rett til å reise ut av det landet ein bur i, same kva land det er, og til å vende attende til sitt eige land.
Artikkel 14: ASYL:
1. Alle som blir forfølgde har rett til å søkje og ta imot asyl i eit anna land.
2. Denne retten gjeld ikkje i rettssaker som har røynleg grunnlag i upolitiske brotsverk eller handlingar som strir mot formålet og prinsippet til Dei Sameinte Nasjonane.
Artikkel 15. STATSBORGARSKAP:
1. Alle har rett til eit statsborgarskap.
2. Ingen skal misse statsborgarskapet sitt vilkårleg, eller bli nekta retten til å endre det.
Artikkel 16: FAMILIE:
1. Vaksne menn og kvinner har rett til å gifte seg og skipe familie utan avgrensing av noko slag på grunn av rase, nasjonalitet eller religion. Dei har krav på dei same rettane når det gjeld ekteskapet, både så lenge ekteskapet varer og medan det blir løyst opp.
2. Ekteskapet må berre kome i stand etter fritt og fullt samtykke frå begge partar.
3. Familien er den naturlege og grunnleggjande eininga i samfunnet og har krav på at staten og samfunnet vernar om det.
Artikkel 17: EIGEDOM:
1. Alle har rett til å ha eigedom åleine og saman med andre.
2. Ingen skal vilkårleg bli fråteken eigedomen sin.
Artikkel 18: RELIGIONSFRIDOM:
Alle har rett til tankefridom, samvitsfridom og religionsfridom. Denne retten gjeld fridom til å endre religion eller tru, og fridom til å målbere sin eigen religion eller si eiga truslære i gjerning og framferd, anten åleine eller saman med andre, offentleg eller privat.
Artikkel 19: YTRINGSFRIDOM:
Alle skal ha meinings- og ytringsfridom. Denne retten gjeld fridom til å ha meiningar utan innblanding, til å søkje, ta
imot og gjere kjent opplysningar og idear gjennom alle dei informasjonskanalar som finst, og på tvers av alle grenser.
Artikkel 20: ORGANISASJONAR:
1. Alle har rett til fritt å vere med på møte og i organisasjonar med fredelege formål.
2. Ingen kan tvingast inn i ein organisasjon.
Artikkel 21: FRIE VAL:
1. Alle skal ha rett til å vere med på å styre landet sitt, beinveges eller gjennom talsmenn som er peika ut i frie val.
2. Alle skal ha same retten til å gjere teneste i offentlege ombod i landet sitt.
3. Folkeviljen skal vere grunnlaget for den makta som er lagd til styremaktene. Folkeviljen skal kome til syne gjennom regelfaste og røynlege val, som er grunna på allmenn og lik røysterett i løynlege val eller på annan jamgod røystemåte.
Artikkel 22: SOSIAL TRYGGLEIK:
Kvar einskild medlem i samfunnet har rett til sosial tryggleik, og har krav på at dei økonomiske, sosiale og kulturelle goda, som han ikkje kan vere utan om han skal ha vørdnad for seg sjølv og styrke den personlege karakteren sin, blir løyste gjennom nasjonale tiltak og internasjonalt samarbeid i samsvar med det kvar stat maktar.
Artikkel 23: ARBEID:
1. Alle har rett til arbeid, til fritt å velje yrke, til rettferdige og gode arbeidstilhøve og vern mot arbeidsløyse.
2. Alle har same rett til å få lik betaling for likt arbeid, utan skilnad av noko slag.
3. Den som arbeider har krav på rettferdig og god betaling, så han kan syte for familien sin og seg sjølv på ein
menneskeverdig måte, og om det trengst, få hjelp gjennom andre og utfyllande sosiale midlar.
4. Alle har rett til å skipe og melde seg inn i fagforeiningar for å verne interessene sine.
Artikkel 24: FRITID:
Alle har rett til kvile og fritid, og dermed til ei rimeleg avgrensa arbeidstid, og til ferie med løn.
Artikkel 25: LEVESTANDARD:
1. Alle har rett til ein levestandard som kan tryggje helsa og velværet til forsytaren og familien hans, og gje dei mat, klede, hus, helsestell og nødvendige sosiale trygder ved arbeidsløyse, uføre, dødsfall, alderdom eller andre tilhøve som skiplar livskåra, og som forsytaren ikkje er herre over.
2. Mor og barn har rett til særskild omsorg og hjelp. Alle barn skal ha same sosiale vern, anten dei er fødde i eller utafor
ekteskapet.
Artikkel 26: SKULE:
1. Alle har rett til undervisning. Opplæringa skal vere kostnadsfri, i det minste i den allmenne grunnskulen. Den elementære undervisninga skal vere pliktig for alle. Alle skal ha høve til å få fagopplæring, og det skal vere like vilkår for alle til å få høgre utdanning, alt etter dei evnene dei har.
2. Undervisninga skal ha til mål å styrkje den menneskelege personlegdomen og auke vørdnaden for menneskerettane og den grunnleggjande fridomen, fremje skjønsemd, toleranse og venskap mellom alle nasjonar, folkeslag og religiøse grupper og stø fredsarbeidet til Dei Sameinte Nasjonane.
3. Foreldra har førsteretten til å velje kva slag opplæring barna deira skal få.
Artikkel 27: KULTUR:
1. Alle har rett til fritt å vere med i det kulturelle livet i samfunnet, til å nyte kunst og til å få sin part av dei vitskaplege
nyvinningane og goda som følgjer med dei.
2. Kvar einskild har rett til å få verna dei moralske og materielle interessene som han har skapt seg gjennom vitskapleg, litterært eller kunstnarleg arbeid.
Artikkel 28: SOSIALE KÅR:
Alle har krav på å få leve under slike sosiale kår og internasjonale tilhøve at dei fullt ut kan gjere til røyndom retten og fridomen i denne fråsegna.
Artikkel 29: PLIKT OG ANSVAR:
1. Alle har plikter andsynes samfunnet, då personlegdomen til den einskilde einast der kan få frie og fullgode voksterkår.
2. Retten og fridomen til den einskilde skal ikkje vere avgrensa av anna enn det lova tydeleg slår fast for å tryggje den vørdnaden alle andre har krav på når det gjeld rett og fridom, og dei krav som eit demokratisk samfunn med rette kan setje til moral, offentleg orden og allmenn velferd.
3. Denne retten og fridomen kan ikkje i noko høve nyttast i strid med formålet og prinsippet til Dei Sameinte Nasjonane.
Artikkel 30: INGEN OVER:
Ikkje noko i denne fråsegna må tolkast slik at det gjev stat, grupper eller einskildmenneske rett til å vere med på tiltak eller handlingar av noko slag som har til mål å øydeleggje den retten og fridomen som denne fråsegna stadfester.
